nei men humor da.. den der fine balansen mellom å tørre å le av seg selv og faktisk være morsom for andre, ikke bare stå der å synes du e schpa mens alle andre bare sitter å glor på deg som om du sa noe feil på en jalla date.. jeg tror ærlig talt at folk flest leter etter noen som kan le med dem, ikke av dem, og dwt e en kjempestor forskjell som for mange virker helt umulig å skjønne, fordi morsom uten varme blir bare så kaldt og tomt at jeg heller vil ha noen som forteller en teit vits og flirer selv før poengen kommer, det er legendarisk og lættis på en måte som gjør at jeg glemmer at jeg har kjipe møter i morgen og dårlig samvittighet for alt jeg sa i går men samtidig.. hvorfor e det så vanskelig å finne folk som kan tulle med dine svakheter uten å faktisk dømme deg for dem, jeg hadde en fyr som lo av måten jeg stresset på og jeg ble så provosert at jeg nesten kasta mobilen i veggen, men nå savner jeg fyren altså men dwt e kanskje bare fordi jeg e trøtt. og til den som kommenterte at "du burde ta deg sammen og smile mer" ja takk, skal dytte smilet mitt bakover i halsen med en klype salt kanskje, serr folk skal slutte å sensurere andres humør fordi dwt e ikke en dritt din sak.. uansett jeg har begynt å se på folk som har humor som jeg bare døh e en sånn lett rund varm følelse, ikke sånn punchline-humor hele tiden, men sånn at man kan si helt duste ting uten å tråkke noen på tærne og dwt tror jeg e en ressurs, faktisk er jeg ganske sikker på at folk som ler mye har lettere for å si unnskyld.. og hvorfor spiser ikke jeg frokost og likevel fø #norge #dating