søndag e liksom den dagen der tia bare forsvinner mellom fingra på en måte, jeg våkna klokka tolv og lå i senga å stirra i taket i sånn førti minutter bare fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg sku stå opp eller bare ligge der å tenke på ingenting til hun som skreiv "du e så dramatisk" så ja dwt e jeg vel men dwt e jo heile poenget liksom men serr da, hvorfor e søndag så jalla?? det e som om klokka går dobbelt så fort men samtidig står helt stille, jeg spiste frokost klokka tre og det føltes ut som morgen liksom, og nå sitter jeg her i den samme genseren jeg har hatt siden fredag og lurer på om jeg e et menneske eller bare en potet med wifi tenkte på han kaffebar fyren igjen da. han hadde sånn grønn jakke og dwt lukta svakt av kaffe når han gikk forbi, og jeg stod der med en haug av bøker jeg egentlig ikke sku kjøpe fordi jeg bare skulle inn å varme meg litt fordi dwt var sånn minus ute at tåa mine daua DU KAN IKKE BARE GLØMME HAN så lett ass, okei kanskje jeg ikke ser han igjen i det heile tatt men hjernen min har bestemt seg for at han e viktig no uansett så satt jeg å hørte på en spilleliste som bare gjorde meg trist på en god måte, sånn der "jeg savner noe jeg ikke vet ka e" vibb, og jeg tenkte på mamma og på vennene mine som har flytta og på at jeg snart må bestemme ka jeg ska gjøre med livet mitt og det e så lættis fordi jeg klarer så vidt å bestemme ka jeg ska ha på meg i morra er dwt forresten rart at jeg av og til spiser nudler rett fra pakken mens jeg står foran #norge #dating