jeg har tenkt på det med å være excited egentlig hele uka på en sånn rar måte, som når du får en melding fra noen du ikke har snakka med på lenge og hjertet hopper litt selv om du ikke vet hva de vil. dwt e ikke sånn hype greier med fyrverkeri og jubel, men mer den der stille pirringen i magen, som når sola treffer ansiktet etter en lang vinter og du bare står der og gliser uten grunn liksom. asså schpa, jeg tror jeg e excited over de minste tingene, som når noen husker hva du sa for tre uker siden, eller når en katt kommer bort til deg på gata. men samtidig så blir jeg EXCITED av å se folk være snille mot hverandre, dwt e som litt overdrevent jalla, men ja, du skjønner kanskje. kommentaren om at jeg "overtenker alt" – serr, dwt gjør jeg, men dwt e fordi omsorg e som en sport for meg holdt på å si. some ganger tror jeg vi burde gå rundt å fortelle hverandre at vi e GLAD i hverandre uten at dwt e noe romantisk døh, bare fordi. og plutselig fikk jeg helt lyst på vafler, har ingen anelse hvorfor for det hjelper liksom ingenting, jeg bare e slik, tankene mine hopper mellom den der kaffebar hendelsen og kanskje om jeg skal sende deg en melding for å se om du har ledd ordentlig i det siste selv om jeg ikke kjenner deg og det høres rart ut men men. leverer excited seg selv som en musikk som e med deg hele dagen, dwt e lættis hvordan den kan dukke opp helt sett fra verden. hvis jeg hadde møtt universet på bussen, ville jeg ha sagt takk, men hvorfor e det sånn at vi glemmer at vi har det bra når vi har det? #norge #dating