å herregud altså, æ sitt her me telefonen i hånda å skal liksom være voksen å seriøs men neida, hjernen min bestemte sæ for å mimre om han karen fra den kafeen i fjor sommer som sa han jobba med "logistikk" men e ganske sikker på at han bare kjørte rundt i en varebil å hørte på podkast hele dan døh, du tenke kanskje at æ e for gammal for sånn der greier men serr, når du har vært aleina i noen år åsså plutselig e dn fyr som faktisk ler av de dårlige vitsan dine å ikke bare stirre på dæ som om du kom fra en annen planet, da blir du litt sånn der rar inni dæ å dwt e helt jævlig fordi æ e egentlig driitdårlig på å flørte, æ bare drei øyan å spør om han har sett sånn der dokumentar om blekksprut og så sitte han der å lure på ka som skjedde ja du (ja du som skrev at trening e bare knebøy hele livet) æ e faktisk enig men det e en heilt aen historie men altså ka gjør man når man e på butikken å den ene hylla, du veit den me all den rare teen som ingen egentlig drikke, å plutselig står han der å se på en sånn boks som han sikkert ikke en gang klikke på pga innpakningen men du bare veit at han gjør det fordi han e like rar som dæ og dwt e på en måte både lættis å skummelt på samme tid fordi da må du liksom bestemme dæ der å da om du skal si hei eller bare late som du leite etter noe aent hei koffor ska det være så himla vanskelig bare å si noen ord til en person æ las en gang at schpa kommunikasjon e mye lettere enn alt det tullet med å overtenke #norge #dating