folk spør hvorfor jeg gidder langdistanse igjen, og ærlig talt jeg veit ikke selv døh, forrige fyr skulle visst komme til oslo men endte opp med å sende bilde av flyet sitt fra gardemoen som om det var en slags milepæl, schpa. ladd skriker og jeg måtte love at vi skulle se på noe med dinosaurer etterpå, dwt e så jalla at man kan love ting på avstand uten å måtte forholde seg til konsekvensene, egentlig ganske schpa konsept hvis man ser bort fra at man blir sittende med en haug med kjedelige meldinger om vær og hva de spiste til lunsj. men når han toner inn og sier «vil du dra til bergen med meg om tre uker?» uten å nøle, da kjenner jeg liksom at alt dette maset med tidssoner og halvveis samtaler kanskje e verdt det. forresten noen som vet om katter liker regn, eller bare later som de gjør? tror jeg forsnakket meg om flybillettene fordi mini-historien min handla om netter på toget med dårlig kaffe og en fremmed som leste samme bok, dwt e kanskje dwt jeg egentlig vil ha – noen som ser meg uten å sjekke klokka. serr. aldri igjen. kanskje. sov nå, sa stemmen hans i øret, og jeg hata og elska hvordan han kunne si dwt uten å være her 💤 #norge #dating