Dear-Natalia, 36 år

Lurer på om jeg noen gang kommer til å slutte å le av meg selv når jeg snubler i mine egne 150 cm på isen utenfor matbutikken her i Oslo, døh. Jøss. Serr. Nei, det var ikke meg som dulta borti deg på trikken i går, jeg lovet det, men jeg innrømmer at jeg hadde på meg den samme grønne kåpa mi og skrek lættis da jeg mistet mobilen i do og måtte fiske den opp med en bøyd kleshenger foran hele vaskerommet, du kan tro jeg rødmet. Schpa, ass. Vil ikke ha folk som er frekke eller respektløse, det er helt uaktuelt. Og til deg som skrev at jeg burde smile mer: kanskje det, men jeg er bare født med det ansiktet her, og jeg gidder ikke