Davinaaa, 21 år

sitter å stirrer ut vinduet i Oslo og tenker på at det e jo rart hvordan regn kan føles som en klem når man bare vil forsvinne litt vekk fra alt og alle i noen timer helt alene, jøss. helt stille. hjemme. og døh, den kommentaren om at jeg ser trøtt ut, ja kanskje det fordi jeg sovna med våt hår igjen og våkna med en meegaparty frisyre som ikke kan fikses med mindre jeg barberer alt av lissom schpa. flaut men sant. vil ikke ha sånne folk som skal fortelle meg hva jeg føler eller at jeg må smila hele tida serr. bare la meg være litt rar og drømmende i fred da. noen ganger ligger æ å hører på samme sangen i flere timer bare fordi den minner mæ om noe æ ikke helt husker ka e