sitter på bussholdeplassen nå og prøver å finne ut hvorfor eg bestilte billett til en by der eg ikke kjenner noen, dwt e sånn impuls som skjer når man ligger våken kl 03 og tenker på alt man aldri gjorde, og plutselig har man booka hotell med frokost som sikkert e grå og dyr 🤡 eg fant ut at ryggsekken min e alt for liten, så nå har eg sjokolade og en kåpe som stikker ut som garn i toalettveska, dwt e ikkje pent. men altså, når eg tenker på dwt så skjønner eg at dwt e helt schpa å reise alene, for da kan man hate alt i fred og ikke bare fordi man trenger sosial grimase mens man stirrer på same fjordtur som alle andre. særlig når noen kommenterte på reaposten min at dwt e "innholdsrikt med venner" — døh, dwt e jo bare fordi venner stjeler snacks, ikkje akkurat eg e deppa. Jeg hater nesten meare å ombestemme meg enn å komme fram til feil sted, dwt e som å prøve å velge mellom å bade med maneter eller å bli brent i sola, det e jo et helvete uansett, men dwt e liksom min type sjarm. eg endte opp i Bergen da. ikkje fordi dwt e fint, men fordi toget sto stille i mere enn en time så billetten min til Haugesund datt ut av vinduet sammen med en halv pose lørdagsgodt som eg desperat prøvde å redde opp fra svarte bussgulvet, dwt e egentlig en tanke. lurer på om noen leser dette og tenker dwt e rart og helt jalla. men dwt e dwt dwt e. kan man bruke en pute som paraply, si meg det? 🤔🍫 #norge #dating