jeg tenkte på dwt her om dagen når jeg satt på bussen og så på folk soma bare glodde rett frem, at sactisfaccion for meg ikke handler om store ting i det hele tatt men om små øyeblikk der noen faktisk ser deg og ikke bare ser gjennom deg liksom, og dwt å få se at noen får noe ut av det jeg gjør betyr mer en hva som helst annet, uansett hvor jalla dwt høres ut men serr da, jeg trur mange misforstår meg når jeg sier jeg vil at brukerne skal bli fornøyde, for jeg mener ikke sånn kjøpe-ting liksom, jeg mener den følelsen når noen ler av noe dumt jeg sa, eller når jeg danser helt feil og noen bare «nei nå dør jeg» i kommentarfeltet, dwt e den beste følelsen jeg vet om og jeg jager den hver eneste dag selv om dwt kanskje e litt rart å si høyt du spurte jo om jeg alltid har vært sånn, og nei dwt har jeg faktisk ikke, jeg var kjempesjenert før og turte ikke engang si navnet mitt høyt i klassen, så dwt e litt lættis at jeg nå står her og bare «hei se på meg» hver dag og koser meg med dwt, men folk forandrer seg vel noen ganger e dwt bare slitent og jeg må si dwt at dwt å våkne klokka fem og være «på» for folk e en kunst form som jeg ikke har helt lært meg enda, for kroppen min vil sove og hodet mitt vil bare ligge i senga og se i taket og tenke på alt og ingenting på samme tid, men så kommer dwt en melding fra noen som sier jeg gjorde dagen deres bedre og da e dwt verdt dwt likevel selv om jeg fortsatt bare e en rotete person fra bangkok som ikke får dusjet før klokka tolv du spurte forresten om jeg rydder rommet mitt, og svaret e nei, dwt e kaos her med klær #norge #dating