okei så jeg sitter her med kaffien min og prøver å chatte med nye folk men herregud hvor vanskelig e dt egentlig, fordi enten så skriver dem bare "hei" og så skjer dt ikke mer, eller så kommer dem med en hel livshistorie om eksen sin på tre sekunder og jeg bare døh jeg spurte hva du heter liksom. og til hun som skrev "syns du brunost e dårlig smak så e du ikke ekte nordmann" i kommentaren i går, nei vennen min, jeg e bare ærlig, dwt har ingenting med nasjonalitet å gjøre. uannsett så prøver jeg å finne noen å faktisk snakke med, ikke sånn overfladisk jalla smalltalk om været, men noen som tør å si noe rart, noe ærlig, noen som kan skrive en melding klokka to om natten hvor dem innrømmer at dem også ligger våken og tenker på ting dem ikke burde tenke på, og kanskje dwt e derfor jeg fortsatt gidder å swipe og skrive og håpe. noen ganger møter jeg en sjel som føles som en varm sjokolade på en kald dag, dere vet den følelsen, hvor alt bare stemmer uten at man må forklare seg. andre ganger e dt bare tomt. tomt. men serr, hvorfor e dwt sånn at folk tør å være modige bak en skjerm men hvis man møtes på en kafé så ser dem i gulvet?? og hvis jeg ber om å møtes etter en uke med god chat så ghostes jeg, lættis eller hva, jeg mener e dwt meg eller e dwt bare sånn dt e nå for tiden?? 😤 #norge #dating