okay så han fyren fra i går som sa at han aldri hadde hørt om noen som tenker på kaffe som en klem, han kan bare gå hjem liksom men serr da, det e noe med de små tingene som bare treffer helt feil sted på en bra måte, sånn når noen ler av noe jeg sa og ikke bare sånn høflig latter men den der ekte hvor de liksom glemmer at de har folk rundt seg, dwt e noe annet det altså og jeg vet ikke helt hvor jeg vil med detta men jeg tror jeg liker folk som e litt jalla på en sånn sjarmerende måte, sånn som han fyren på t-banen i går som satt og hvisket til seg sjøl mens han løste sudoku på en gammel nokia liksom, hva e greia med det liksom vent hæ nei du spurte aldri om det glem dwt "du e så drømmende hele tiden" javel ja, kanskje dwt, men dwt e vel lov å være litt i skyene når virkeligheta e som den e så tilbake til det jeg egentlig skulle si for jeg glømte dwt helt, jeg tenner på sånn rolig trygghet, sånn at noen bare vet hvem de e uten å måtte bevise dwt for hele verden på en gang, sånn som når noen tar seg tid til å svare ordentlig istedenfor å bare jatte med mens de scroller og vagt spesifikt: stemmer som e litt ru om morgenen før kaffen har fått gjort jobben sin, døh, dwt e noe med dwt som e bare hm. har du noen gang lagt merke til at det mest tiltrekkende ved noen er hvordan de behandler en kelnermaskin som lager lyden av en dinosaur? 🌙 #norge #dating