nei dwt e sant døh, dwt e helt sjukt hvor mye tid æ bruke på å tenk på mat egentli, satt å spiste brødskive med brunost i går og begynte å tenk på at dwt liksom e dwt mest norske som finnes og så tenkte æ på at æ ikke har spist fårikål siden i fjor høst og blei nesten litt trist av dwt. ikke et ord om at kjøttkaka de laga i kantina i forrige uke smaka som en svamp som har liggi i en søppelbøtte, men dwt e en heilt anna sak. du veit når man tar en bit av noe og hjernen bare sier at dette her har æ spist før i et anna liv og så blir man liksom varm inni seg og glemmer hvor sliten man e og at man egentlig bare vill ligg under dyna og ikke prata med noen fordi det e så mye lyd overalt hele tia, men nei da, kun den perfekte graut er god nok. lættis å tenk på at æ skreiv om han kompisen med de tinga på insta fordi han spurte om æ faktisk liker lutefisk (jeg trur det) og han sku dommer meg ut visst æ være den eneste. dokker som sir at brunost e rart, ka slags ost vokse dokker opp med egentlig, en blå greie i kjøleskapet som bare smule sæ. dwt e serr rart med folk. forresten skreiv noen at vi holdt henda for på trikken fordi dwt va så mye liv i kroppen og dwt sete her e så slitent no, men det der med at plutselig en dag så bare slutter det uten at noen merker dwt, det henger i hue mitt enda. har dokker noengang spist noe som smakte så godt at det nesten va litt ubehagelig eller e æ bare rar som spise potet med smør i senga kl. to på natta. savne bestemor sitt kjøkken litt no, #norge #dating