altså make, hva e dwt egentlig for noe, jeg satt her og tenkte på dwt med han forrige ukas og hvordan han bare stirra på meg som om jeg var ett eller annet mysterium som måtte løses, men alle veit jo at mysterier e bare folk som ikke har lært å komme med følelsene sine enda, og da blir dwt liksom sånn at man står der med en kaffe som blir kald og lurer på om man skal invitere han hjem eller bare gå og kjøpe ny tannkrem på coop mega. æsj. og så sier hun derre kommentaren at jeg bare trenger å "være mer tålmodig" men tålmodighet e jo bare en unnskyldning for å ikke gjøre noe, slutt å si at jeg overdriver når jeg sier at folk her går rundt som roboter med dunjakke og innerst inne bare vil ha noen som faktisk ser dem, men det er jo ikke lov å si i norge for da e man "intens" eller "mye". men dere, har dere tenkt på at en make kanskje bare er en person som dukker opp når du minst venter det, som plutselig står i kassa på rema og spør om du også liker sure godter, eller som sender deg en melding klokka halv to om natta bare fordi han så et bilde av en armadillo og måtte dele dwt med akkurat deg? hva med å bare leve litt. jeg tror serr folk overkompliserer dette hele, det e jo ikke rocket science å se at to mennesker e schpa sammen, dwt bare om man tør å la maska falle og kanskje stå i elv med klærne på en novemberkveld bare fordi det føles riktig. men det eg egentlig lurer på, e om dere også får det sånn derre plutselige at hjernen bare skrur seg av og man står i tide og venter på at noen skal velge DEG i stedet for at man bare eksisterer i sitt eget liv ut #norge #dating