jeg fant endelig den kafeen på grünerløkka med de digge sjeselongene, altså dwt e som å synke ned i en sky av tjukke ullpledd og varm kakao som smaker av kanel og gammel bestemorsk humor hvis du skjønner hva jeg mener, da kom det plutselig en fyr bort til meg og sa bare "du ser sliten ut" og jeg bare ja, dwt kalles å ha levd i tjuefire timer uten søvn din kaffekopp er kanskje halvfull men min e helt tom. sukk. lurer på om de e lov å legge seg under bordet der for en powernap, altså ikke at jeg orker flytte meg fra denne stolen med engroskinn og høy ryg som støtter opp den møre kroppen min eineste gang dwt virkelig føltes som jeg vokste opp på et norskt museum var når jeg endelig prøvde flat white her, grovt sagt dwt e som en nattesøvn i flytende form. forresten så lurer jeg på hvor mange katter som ville passa inn i vinduet mot gata, tror jeg traff og dwt e noe av dwt rarere jeg har stirret på lenge, alle de andre sitter liksom med mac og skriver så viktig ut at jeg må hold meg fast i koppen. hvordan kan pollen fra lindetrær faktisk gjøre øynene så klissete? den karen med dårlig piff skal likevel få se på meg med min smeltet ostesmørbrød og jeg gjør dwt verre enn vanligvis serr. 🤤 #norge #dating