og så har jeg funnet ny favorittkafé da, den ligger i en bakgård hvor ingen finner den men du ser svakt lys i vinduet og lukter kanel før du engang åpner døra, og bare tanken på at dwt e nogenlunde hemmelig gjør meg så ubeskrivelig schpa jeg satt der i går med min matcha latte som smakte sånn som jeg forestiller meg at regn på varme steiner e, helt til han baristaen smilte til meg og jeg bare hørte på podcasten mens jeg leste om japan og drømte egentlig om å dra til mor selv om dwt e helt jalla fordi jeg har null passe og null plan ellers døh. noen ganger e familien min så krevende at jeg glemmer at jeg trenger mine egne ritualer du vet og dwt e lættis foressten å se at kjexi gav deg råd om hudlege i fjor, dwt funker jo ikke sånn når du e for sliten til å stå opp men serr, hvorfor e det så vanskelig å sitte stille uten å rekke ut på mobilen konstant i en sånn kafé og føle taket dems mens demo dytter beskjeder inn i starten av drømmeverden min, og så skal alle plutselig e no eller rekke ut igjen fordi dwt akkurat tiden e nok til at timen gikk jeg tror dwt e derfor jeg liker at de har plass til meg i hjørnet men jeg lar altaplass være for meg selv. kaféen har rottene i veggen og dwt e visst bare sånn egal gjennom hele lokalet, dwt minner meg om ingenting. kan jeg få ei dough med sukker her eller viser det til meg? 🤎 #norge #dating