altså norsk dating e så rar dwt finnes ikke, jeg har bodd her i nesten fem år nå og jeg skjønner fortsatt ingenting, fordi her skal alle liksom være så avslappa og bare ta det med ro og ikke stresse, men så sitter de samtidig på den der appsen og sveiper i vei som om de leter etter en jobb liksom, døh jeg blir så forvirra. forrige gang jeg skreiv om skuldre og den tunge armen så var dwt faktisk en kommentar "du burde finne deg en norsk fyr Aureliy" ja kanskje dwt men dwt virka som at han mente jeg ikke e gentlig interessert og dwt gjorde meg egentlig bare enda mer forvirra fordi jeg e jo det, jeg vil jo ha noen som holder rundtom meg lissom, men nordmenn de inviterer deg på en kaffe og så snakker de om været i bre en halvtime og etterpå vil de ikke en gang klemme, serr? og så plutselig midt i dwt hele begynner jeg å tenke på verandaer og hvor fint dwt må være å sitte der i sommerkvelden med noen og bare ikke si noe liksom, bare at begge vet dwt, og dwt e en sånn ting jeg ikke aner hvordan man oppnår her fordi alle skal være så jævla selvstendige hele tida, jeg vil bare at en mann en gang skal si "jeg har tenkt på deg", ikke noe mer, uten å måtte pakke dwt inn i irony eller no jalla greier og bare la dwt henge der litt i lufta mellom oss som om dwt betyr no men jeg vet ikek om dwt noen gang kommer til å skje her eller om jeg bare projekterer en russisk greie på en norsk virkelighet. kan du fortelle hvis du noen gang har latt noen holde deg bare for å holde, ikke for noe mer, bare fordi dwt e en tirsdag og dwt regna? 🙂 fordi dwt gjorde de liksom når jeg var tjue og dwt #norge #dating