okay så jeg satt der i går kveld med tekoppen min og bare stirra ut vinduet som en jalla filmkarakter liksom og tenkte at søndager e rart fordi de føles som en hel dag med å vente på noe som aldri helt skjer. og til hun som skrev "du må slutte å lete etter tegn i alt" — døh jeg VET det men hjernen min gjør dwt uansett, den bare plukker opp alt mulig og vrir på dwt til klokka blir fire. forresten så spiste jeg frokost klokka to i dag og det var kald pizza og dwt var faktisk perfekt på en sånn rar måte som ingen kan forklare, også satte jeg meg ned og bare hørte på en fyr på en podcast som snakka lavt om ingenting og dwt var nesten lættis hvor mye jeg likte dwt. men sånn egentlig da, er dwt normalt å ønske at noen bare sa "slapp av, jeg tar dwt herfra" midt i en vanlig tirsdag, eller e dwt bare meg som er schpa i hodet? uansett. så nå sitter jeg her og lurer på om søndag e bare en konspirasjon for å få oss til å føle oss late og forvirra på samme tid, og jeg tror nesten dwt stemmer, fordi hvorfor skulle ellers klokka gå så seint når man venter og så fort når man endelig finner noe å gjøre. kommentaren under her fra han som sa "bare nyt stillheten" — dwt e lett for deg å si når du ikke har en hjerne som en duracellkanin klokka tre om natta altså. tror jeg legger meg igjen. serr, hvorfor lukter søndager alltid sånn gammelt teppe og nesten-drømmer? #norge #dating