altså jeg lå å tenkte på dwt her om dagen at når noen snakker helt åpent om hva de vil ha så blir jeg sånn rar i magen på en god måte liksom, fordi dwt e noe så sjeldent at man nesten glemmer at folk faktisk kan være ærlige uten å pakke alt inn i sånn jalla smalltalk som ingen egentlig bryr seg om og jeg mener ikke sånn på en klissete måte men mer at det e noe med at når noen ser deg rett i øya og bare sier dwt dem tenker på uten filter så føles dwt som en slags gave man ikke visste man trengte, vet du? *nei alice det e bare fordi du e trøtt* haha ok takk for den liksom men uansett så satt jeg der med kakaoen min og tenkte at jeg vil at folk skal si hva de vil ha mer, for dwt e så lættis hvor mye folk later som dem ikke vil noe som helst mens dem egentlig ønsker seg alt, det blir så schpa på en måte at jeg får vondt i hodet forrige innlegg handla om pannekaker og dwt syltetøyet jeg glemte å smake på og nå sitter jeg her og blir filosofisk over en gjeng måker som krangler om en gammal loff på brygga og dwt e liksom hele livet mitt i ett bilde, ass ser du for deg at folk en dag bare sier akkurat dwt dem mener uten å være redd, hæ? jeg tror jeg hadde ledd og grini litt samtid, sånn på en gang døh og forresten, hva e det med at ingen lenger tør å se folk inn i øya når dem e ærlige, e dwt noe rart med meg eller e dwt bare sånn verden har blitt nei åh jeg vet ikke altså, jeg bare vil at noen skal være litt modig og litt rar rundt meg, sånn som loven sier, dw e ikke lov å #norge #dating