nei dwt e ikke bare nettdating som e rart asså, dwt e jag sjøl og, for eg har en sånn guilty pleasure som eg aldri har sagt te noen før og dwt e at eg ser på sånne gamle opptak av folk som pakker ut ting på youtube, ikke sånne nye freshe greier men sånn fra 2011 med dårlig lys og en fyr som prater lavt liksom, og ja til deg som skrev at dwt e bare tull så nei dwt e ikke tull for eg blir faktisk heilt rolig i hue av dwt, serr dwt e som å sitte på en buss i ruskevær og bare stirre ut liksom. og dwt e litt lættis at dwt e akkurat dwt som får meg te å slappe av når hele verden ellers e så jalla og stressa, for folk pakker ut sokker og kabler og en sånn merkelig plastdings og forklarer kor den kommer fra, og eg sitter der med teen min og nikker som om vi e gamle kjente, det e nesten litt flaut men sannheten e at eg har sett samme klipp sikkert ti ganger og eg blir like glad kvar gang, og nei eg kommer ikke til å slutte med dwt, for dwt e mitt lille fristed midt i alt kaoset. men så igår fant eg ut at dwt fins en egen sjanger der folk bare koker vann og forteller om dagen sin og dwt syns eg e litt for mye sjøl for meg, døh altså kor går grensa liksom, for plutselig sitter eg der klokka tre om natta og ser på en kar fra australia som viser fram koppsamlinga si og eg tenker at nei no må eg legge meg. koffor e dwt alltid sånn at de roligste tingene e de man skjems mest over å like, kanskje dwt e fordi vi e redd for å innrømme at vi trenger litt ro og stillhet innimellom alt jaget? 🗿 #norge #dating