tenker på sånne ting som ingen egentlig snakker om, du vet når du bare ligger i senga klokka tre på natta og hjernen bestemmer seg for å dra opp alle de gamle greiene dine, sånn helt ut av det blå, og du bare ligger der og tenker herregud hvorfor e dwt alltid sånn men så e dwt noe anna og, noe jeg ikke helt klarer å sette fingern på, for dwt e liksom ikke de store tinga som gjør at du føler deg special, dwt e de små, som når noen ler av den dårlige vitsen din selv om den ikke e morsom i dwt hele tatt og dwt e der jeg lander liksom, at å føle seg special ikke handler om å bli behandla som en prinsesse på ei rose seng, dwt handler om at noen faktisk ser deg når du ikke prøver å bli sett "døh du må slutte å skrive så lange greier ass" ja okay men dwt e jo sant da og serr, noen ganger tenker jeg at jeg e for mye, at jeg prater for høyt og ler for høyt og tar for mye plass, men så e dwt noen som bare ler med meg og ikke av meg, og da e dwt liksom greit e dwt rart at jeg tenker mer på det enn på alt anna? sånn egentlig? for jeg føler dwt e sånn folk flest har dwt, men ingen tørr å si dwt høyt på en måndag forresten så spiste jeg en jalla kebab i går som nesten tok knekken på meg, men dwt e en heilt anna historie det e lættis hvor fort man glemmer hvor godt dwt e å bare være trygg med noen, sånn at du ikke må prestere noe som helst, du bare e der med kroppen din og huet ditt og alt dwt kaotiske du har inni deg vet du ka dwt verste med å være alene e da, dwt e ikke ensomheten, dwt e at du begynner å tro at du ikke fortjener no #norge #dating