okay men serr da, den kaffen altså. e har liksom gått fra å bare drikke den der maskinkaffen på jobb som smaker som varmt vann med en tvilsom ettersmak, til å faktisk bry meg om hvor i byen man får en ordentlig god en, og dwt e jo helt tullete fordi for et år siden hadde e ikke peiling i det hele tatt og nå har e sterke meninger om bønner liksom. @anonym_e: «du veit ikke hva god kaffe e» – jo takk skal du faen meg ha, kompis, dwt satt visst bom fast det der. men uansett så er favoritten min den lille sjappa bak torget som ingen egentlig veit navnet på, den e bare der liksom, og han fyren som jobber der lager en flat white som e faktisk drømmer om når e sitter på kontoret å stirrer i veggen, dwt e nesten litt flaut hvor mye e tenker på den kaffen egentlig. og så e dwt jo dwt der evige spørsmålet om man e en sånn person som tar den kaffen man får eller om man blir en sånn som går forbi tre steder for å komme til det ene, fordi e tror ærlig talt at e har blitt hun siste dama og dwt er dwt mest pretensiøse trekket ved meg selv akkurat nå altså. lættis hvordan smak liksom blir en personlighet. e bare kjenner at hele greia er så jalla når folk står i kø i tjue minutter for å ta bilde av en latte, men samtidig står e der selv og gjør dwt samme bare uten bildet fordi e liksom skal være bedre enn dem, som e jo åpenbart ikke e. forresten hvorfor e dwt ingen som noen gang har laget en kaffe som smaker som barndommens julaften lukta, hvis noen klarer det så si ifra altså fordi e leter fortsatt. døh, kanskje dwt e litt sånn som #norge #dating