mitt hode e en jukeboks som aldri stopper å sende ut feil spor, akkurat nå e dwt dæver klokka 3 på natta og jeg ligger her å hører på noe som e som å bli satt i en blender med gode minner men på en jalla måte 😅 jeg tror musikken e det eneste som aldri lener seg på meg når jeg lener meg på den, du kan aldri bli skuffa av en god melodi selv om dt e den samme spam-en på radio, eller døh kanskje dwt akkurat dwt du kan så mamma kommenterte på gårsdagens innlegg at hun savnet meg i søndagstillegg altså serr, jeg bor 20 min unna med trikk, dwt e ikke som om jeg e på månen dwt rare e at jeg kan høre på en sang jeg aldri har hørt før og likevel føle at den kjenner hele livet mitt, som om noen har sydd lyd direkte i hjertet mitt, inkludert de knotete syingene og den derre tråden som henger og slenger så jeg kom til å tenke på om musikk e en sans eller bare en følelse som klarte å kjøpe seg bevegelse og dt e en skummel tanke men ogåå lættis på en måte den måten ting lander i øret og bare forandrer hva slags dag man har dwt e jo magisk schpa og jeg begynner å lure på om du skrur av lyden i hodet ditt noen gang? og da mener jeg faktisk inni der dwt svarte begynner vel du aldri om du e ærlig fordi dwt e ikke en pauseknapp for sjelen om hjernen min e en jukeboks så e hjertet dwt platecoveret, slitent men fullt av meningen 🙃 #norge #dating