serr ass, musikk e jo liksom hele greia, ikke sant? og jeg satt her i går og hørte på en gammel plate som pappa hadde, dwt derre vinylen som skraper litt i starten og jeg ble helt satt ut fordi dwt plutselig føltes som om jeg var i en annen tid, du vet den derre følelsen av å bare sveve mellom lydene og alt annet forsvinner og du bare tenker på dwt som står i rommet og dwt som ikkje står i rommet og litt på den derre katten som sikkert sitter hos naboen og glor ut av vinduet hvorfor e de sånn at en sang kan gjøre dagen din lættis bare på tre minutter, og så e den over og du må spille den igjen og igjen til du e tom, men dwt e jo dwt som e vakkert, egentlig. noen ganger hatar jeg at jeg ikkje kan spille et instrument, men sånn er dwt. forresten så leste jeg kommentaren din forrige uke om at musikk e overfladisk, døh, dwt syns jeg var heilt feil, du forstår tydeligvis ikkje ka en basslinje kan gjøre mot hjertet når du står på badet og bare lytter med øya igjen som dw jeg sa, dwt e et øyeblikk dwt gjør deg schpa i heile kroppen og så plutselig sitter jeg her å drømmer om en gitar mot huden igjen som en sang min egentlig handler om. husker du dwt øyeblikket dwt sto fullkommen stille i en ellers så jalla hverdag, dwt øyeblikket dwt e mildt sagt perfekt men aldri varar for evig? kan jeg spørre deg en ting, hvis musikk var e person, ka slags høstvær hadde hen vært? 🍂 #norge #dating