okay så jeg lå våken til sånn 4 i natt og bare scrollet og da kom jeg til å tenke på han fyren som ghosta meg i september, sånn HELT ut av d blå, vi hadde tekstet hver dag i typ tre uker også bare poff borte, og dwt rare e at jeg ikke en gang e sur lenger jeg e bare... forvirra? som om hjernen min leter etter en logisk forklaring som ikke finnes, og til hun som skrev "du e så moden" på forrige innlegg så vet jeg ikke helt om jeg e enig ass, for en moden person hadde vel ikke latt en fyr som ikke svarer bo i hodet sitt i over en måned mens hun later som hun er chill men altså ghosting e jo blitt en hel vitenskap nå, folk ghoster før de i det hele tatt har møttes liksom, han her sa "jeg gleder meg til å se deg igjen" og tre dager senere var han en spøkelse, ikke ett ord, bare tomt, og dwt som e lættis e at jeg fortsatt har den siste meldingen hans lagret som om den betyr noe serr hvorfor e folk sånn døh, e dwt bare meg eller føles dwt som om alle bare venter på at noen bedre skal dukke opp hele tiden, fordi jeg begynner å tro at hele greia med å faktisk bli kjent med noen har blitt litt jalla når man alltid kan swipe videre til neste liksom og kanskje jeg romantiserer det gamle måten å gjøre ting på men dwt var noe med at noen faktisk valgte deg og ble liksom... jeg vet ikke, til stede Uansett, jeg må ha mat, jeg har ikke spist siden i går ettermiddag fordi jeg bare drakk kaffe som en gal og nå skjelver hendene mine litt hvis jeg holder de helt stille, hvilken farge tror du egentlig en glemt melding har hvis den hadde en farge? ikke #norge #dating