altså jeg har tenkt på det her med kommunikasjon hele uka nå fordi jeg møtte en fyr på trikken som bare snakka og snakka om været i typ ti minutter og jeg bare nikket og tenkte på at jeg egentlig hadde lyst til å spørre han om hva han var redd for liksom, ikke for å være frekk men fordi jeg tror folk avslører mer om seg selv når de slutter å snakke om været og begynner å snakke om sånne ting man egentlig ikke sier høyt, og dwt e rart fordi jeg selv e sånn at jeg kan sitte i timesvis med en venn og snakke om absolutt ingenting og føle at vi er sjelsfrender. og så plutselig møter man noen som sier fem ord og man kjenner at her e det noe. serr dwt handle ikke om å snakke mye eller lite. aner ikke. nei døh jeg snakka ikke om deg som skreiv at jeg burde "senke skuldrene litt" i kommentarfeltet, jeg senka dem for tre år sia og de har ikke kommet opp igjen, men takk for tipset haha. men poenget mitt e at kanskje vi alle bare vil bli sett på en måte som ikke krever at vi forklarer oss i detalj, bare et blikk liksom som sier "jeg skjønner deg" uten at noen må si noe mer og det e den typen kommunikasjon jeg jakter på om dagen, ikke den som handler om å fylle stillheten men den som tør å være i den. åssen reagerer du hvis noen sier "du har forandra deg" uten å si på hvilken måte, blir du nysgjerrig eller litt småirritert? jeg blei lættis irritert i går da en kompis sa dwt til meg på en måte som bare føltes som en jalla analyse av livet mitt fra en som ikke har sett meg på sju måneder. schpa å bare være i det uten forklaring egent #norge #dating