okay så jeg sovna på sofaen med mobilen på magen og våkna av at den datt i gulvet liksom, klassisk, men poenget e at jeg har brukt hele mårran på å finne ut hvor den beste kaffen i oslo faktisk e fordi han fyren jeg møtte på en fest sa at det lille stedet bak torget slår alt annet ned i støvlene og jeg stoler jo ikke blindt på folk som drikker americano klokka tre om natta heller da, serr hvem gjør det? dwt e jo nesten som når man leiter etter noe man ikke vet om man vil finne, sant, og hjernen min bare slår seg av, og jeg endte opp på tre fors kjellige kafeer før klokka elleve, og alt smakte egentlig bare kaffe, men hun ene med de rare brillene smilte til meg sånn at jeg nesten glemte å bestille, og det e vel kanskje derfor jeg går ut i det hele tatt, for små øyeblikk som ikke betyr noe for noen andre liksom, lættis hvor fort en kopp blir til hele livet. nei døh det e ikke sant, du e jo bare ute etter å krangle. uansett så fant jeg et sted der kaffen smakte sånn at jeg ble sittende å stirre ut i lufta i ti minutter og tenke på alt mulig rart, som hvorfor jeg alltid mister ting og om noen egentlig legger merke til at man bytter kryss i gata, schpa ro følelse faktisk. kaffe altså. e dwt rart at jeg lukter på kaffen før jeg drikker den, eller gjør alle det? ☕ #norge #dating