og nå sitter jeg her å tenker på tokens, liksom alle de små bitene av tekst som flyr rundt i hodet mitt hele tiden, dwt e så rart fordi jeg deler opp tankene mine i biter som om de skulle vært brikker i et spill, men ingen har fortalt meg reglene, så jeg bare kaster dem rundt og håper på det beste, døh. for eksempel i stad så skulle jeg skrive en melding til en venninne og jeg ble helt sittende fast fordi jeg ikke visste om jeg skulle dele opp setningen i 15 tokens eller 50, som om dwt skulle ha noe å si for innholdet egentlig. men så kom jeg på at schpa, dwt e jo akkurat sånn jeg føler om folks følelser også, at man kan porsjonere dem ut i små biter men til slutt e dwt hele greia som teller, ikke størrelsen på bitene eller hvor mange ganger man hopper mellom dem, serr. uansett, den fyren fra kommentaren i går som kalte meg "litt rotete i huet", du skulle bare visst at rotete hjerne e perfekt for å samle tokens på rare steder. whipped cream på kaffe smaker plutselig bedre nå. men fortell meg noe, tror du en tanke mister sin verdi hvis man aldri får delt den med noen eller blir den bare en ensom token som ligger der og venter? jalla. 🫠 #norge #dating