ok så jeg sitter her og tenker på dw her med pizza fordi jeg bestilte en i går fra det stedet på hjørnet og dwt var sånn helt greit liksom men ikke sånn at jeg fikk lyst å ringe moren min å fortelle om det, og det e jo egentlig standarden min for en god pizza at den må være så god at jeg vurderer å fortelle noen om den, men tilbake til greia med han fyren fra i går så sendte han meg faktisk en melding i dag og jeg svarte bare "ok" fordi jeg visste ikke helt hva annet jeg skulle si uten å virke jalla rar, altså hvem sender bare "ok" lizzm. til hun som kommenterte at jeg burde gi folk en sjanse: ja nei jeg vet, jeg e bare veldig opptatt av at dwt skal føles riktig med en gang og det e kanskje litt urimelig av meg men sånn e jeg bare, og for å være helt ærlig så tror jeg at jeg e sånn fordi jeg en gang fikk en pizza som var så perfekt at jeg fortsatt tenker på den den dag i dag med tynn bunn og akkurat passe ost og en saus som ikke var for søt og ikke for sur og det høres kanskje lættis ut at jeg sammenligner folk med pizza men dwt e faktisk en ganske god målestokk syns jeg da. men serr da, har du noen gang hatt en sånn opplevelse der du spiser noe og bare må lukke øynene litt fordi dwt e så godt at du glemmer at du sitter på en hard stol med hakkete musikk i bakgrunnen? nei ok. så nå lurer jeg på om jeg skal prøve det nye stedet borti gata eller holde meg til den jeg vet e good, for dwt e alltid et dilemma det der med å ta sjansen på noe nytt kontra det trygge liksom, og det e egentlig hele livet mitt oppsummert på en måte nobody asked for døh. men #norge #dating