ok så jeg har tenkt på norske dating tradisjoner igjen. jeg vet ikke hvorfor jeg gjør det mot meg selv. det er som å stikke fingeren i et stikkontakt men med følelser. Og. jeg matcher med en kar. vi snakker i tre dager. han virker helt normal. ikke sånn overdrevet påskrudd eller noen som sender d*i- pic med en gang. vi bestemmer oss for å ta en kaffe. fordi det er jo det man gjør i Norge. man går på kaffe. ikke middag. ikke drinker. kaffe i en papirkopp som brenner fingrene gjennom. han kommer på sykkel. han er litt svett i pannen. jeg tenker ok. vi går inn på kaffebaren. og så sier han "skal vi ta en tur i skogen?" i steden for å bestille noen ting. jeg trodde han mente å gå tur på sti. men han mente å gå opp på et utkikkspunkt. og så sitte på en stein. og bare se på fjorden. jeg satt der og frøs. heldigvis hadde jeg ullundertøy. fordi man aner jo aldri. Og. norsk dating er jo egentlig bare: du er stille sammen. du drikker kaffe ute i blåsten. du tar på deg regnjakka som du har i sekken «just in case». plutselig finner man ut at man ikke liker den andres forhold til reinosdyr?? jeg vet ikke engang hvordan det stavest. nå skriver jeg om reinsdyr. ser du. men poenget mitt er at nordmenn er forferdelige på å si hva de mener. du skal lure helt til dere ligger under samme dyne og stirrer i taket. så kanskje den andre sier "jeg tror vi kanskje, liksom, burde se an”. og da vet du at det er over. man har ikke paraply i forholdet her i landet. man later som at regnet ikke fins. Og. jeg spurte engang en fyr «hva ser du etter hos en partner» etter han hadde spist halve brødskiva mi. jeg var sulten jeg. han sa "noen som ikke maser". jeg lo høyt i offentlighet. fordi. hva er det. jeg ble sint. jeg svarte "du er 32 og spiser andres mat". han ble stille. vi betalte hver. for hver. sånn er det. kommentar til deg @nora_lrk: ja vi kødder ikke med taco-fredag. taco er hellig. nå har vi sagt det. man spør ikke «hva gjør du på fredag» som samtale-emne. man spør «hvilken fredag blir den den jeg ikke skal være sammen med deg på?». hmm det ble philosophisk. du VET hva jeg mener. mine foreldre møttes på en hytte. i snøstorm. pappa sa ingenting på tre timer. mamma trodde han var en døv turist. kjerringa hans betaler for det nå. 30 år med sommer fuglekvitter og quiz på radio. nordmenn elsker det. vi liker å frie i minusgrader med vindkast. så får man en kjærlighetserklæring i form av at han tar av seg luen og ofrer varmen til deg. «her her» sier han. som om han gir deg et dyrt julekort. Og. vi har også den der "ærede offentlighet"-flørtinga. man sier ikke noe fint. man sier "du var sen". og det betyr "jeg la merke til at du alltid kommer når du sier". det betyr så mye. faen. jeg klikker. ellers lurer jeg på om nordmenn har gitt opp kjærlighet fordi alle heller vil bo alene i en liten leilighet med «kjempefint lys» og en sånn robotstøvsuger som kjører seg fast. jeg snakket med chatten min om