ok så idag våkna jeg faktisk med god energi? Det skjer liksom aldri lenger. Har vært så sliten hele uka, men nå er det fredag og sola skinner over oslo. Selv om det er midt i oktober og egentlig burde vært mørkt og trist. Men. Dating i norge altså. Jeg må bare si at det er et helt eget dyrehold. Først skal du gjennom ti runder med "skal vi ta en kaffe" som egentlig betyr "jeg vet ikke om jeg gidder å snakke med deg". Og etter at du har sagt ja til kaffen, sitter du der og lurer på om han liker deg fordi han smilte, eller om han bare er høflig. Fordi nordmenn er jo sånn. Personlig historie: Forrige uke var jeg på date med en fyr som spurte om jeg ville bli med på "gåtur i marka". Jøss. Jeg sa ja, fordi jeg trodde han mente en hyggelig liten tur med kaffe i termos. Men nei. Vi gikk i tre timer. Oppover bakker. Uten å si noe særlig. Han sa "fint vær" to ganger og "kanskje litt kaldt i vinden" en gang. Da vi kom ned, sa han "vi sees" og gikk hjem. Jeg stod igjen og følte meg som et menneske med stein i skoa. Autocorrect gjorde "steina" om til "steike" – haha. Sånn er det da. Nordmenn er ikke romantiske, men de er oppriktige. Man må lære seg å lese mellom linjene. Om han ikke drikker ølen sin når du kommer, er det lov. Hvis han sender tre meldinger uten punktum, kan det være flørting. Og hvis han inviterer på tur i marka, så mener han det. Bokstavelig. Vi har noen ordtak som sier mye: "Liksom" som egentlig betyr "jeg vet ikke og bryr meg ikke". "Fyrst og fremst" som betyr "men bare vent". Og så har vi jo "keisy" - neida, det er ikke norsk engang. Virker bare riktig at jeg inkluderer noe galt totalt. Men forresten, i går var jeg på butikken og MISTET hele handleekta mi på grunnlag av at jeg trodde jeg så hint av sola i kassa godteri. Ingen fant den. Jeg lurte på om jeg skulle si noe, men det er liksom typisk. Hallo til mamma som kommenterte "hedge så hyggelig med dating-blogg" - skrik ut mamma. Du skriver sokk til feil bruker, men det går greit. Gården er ikke din rotete. Jeg ville ikke vært foruten mekligen igjen, dette er typisk norsk kjærlighet. Det er enten sånn "Vi finner oss i ting" eller "Det får gå som det går". Det er så jordnært, og det liker jeg egentlig. Fordi ikke alt kan være hollywood-lyrikk med dramatiske tok hver brei eller som et kompis par hele tideg. En dag skal jeg ikke lengter marka-turer. Jeg går heller ikke. Men når norsk vinter setter inn og dagene er mørkes av det øverste av natt, skjønner man at man