Ok folks nå skal jeg si det som det ER: Tinder er dritt. Men jeg fant noe som funker faktisk. Vent litt, jeg må bare finne kaffen min først. Hvor ble den av?? Ah der ja. Så. Jeg har prøvd ALLE dating apper i Norge. Hinge. Bumble. Happn. Selv den der rare med hundene, fordi. Men gjett hva? Den beste er faktisk … dere kommer til å le … Facebook Dating. JA. Jeg vet. Høres ut som pensjonist greie. Men hør på meg. Jeg satt der søndag kveld, i pysj, håret i toppknute som sau fra 90 tallet. Hadde akkurat spist restene av fredagspizzaen (ikke døm meg) og tenkte: en gang til. Bare en gang til. Så jeg lastet ned Facebook Dating fordi man har jo ikke noe å tape, ikke sant. Og der, etter sju dager med useriøse "hei hei hei", så dukket HAN opp. Han som faktisk skrev "god kveld, håper helgen har vart så lenge den kan" – ikke "stress, du?" eller "hvordan går?". Forskjellen var…. han var faktisk NORSK. På ordentlig. Skrev fjord. Og åre. Og sang på fylla. Hallo? Nei men seriøst. De vanlige appene er laget for folk som bor i Oslo og drikker kald IPA istedenfor frokost. Resten av oss sitter i Gjøvik og fyrer med ovnen. Bumble er stress fordi man må være kvik, Hinge er bare fiasko med teknisk krangler. Og Tinder klarer ikke å ha med folk som "egentlig bare vil ha en som kan holde tunga når man er earg og sur". Jo, jeg sa det. TUNGA. På telefonen min først. Men det trenger ikke meg. Her er greia folkens: På Facebook Dating finner dere hverandre gjennom felles grupper. Så dere deler noe MINST en ting. Han jeg matchet med (vi sier matchet, men vi satte oss ved samme bord liksom) er i kano-gruppen og jeg kajakk-gruppen. Same-same. Plutselig har man noe å snakke om som ikke er "aEr Du OpptaTt IdAg?" Fordi det er utrolig hvor mange menn som tror det er et samtaleåpner. Og så en ting til. Det er INGEN swiping. Du leter gjennom tidligere kandidater fra venner. Det føles mer… grøt og grunnlag? Samfunnet? Jeg vet ikke ordet. Men. Man slipper å ha fanken bare sex-stemningen. Man finner den som gjør at man hodet på skakke når man ser på regn fra vinduet i Bergens-silda. Jeg skrev det rett. Bergens. (Autokorrekt ville streiket, jeg lot den stå) Kommentar til dere som skrev på forrige innlegg: Ja, Trine, jeg VET at du møtte mannen din i heis nr tre på St. Olavs i 1987, men vi andre har liksom ikke heiskulture annet enn at heisen er ødelagt HALVE året i blokka mi. Og ja, Geir i kommentarfeltet, du er helt typisk: "elektroniske romanser er for dumme folk" — nei, Geir, du er for dumme folk som sender d-ruller og vitser om fis i Tredivald-der var jeg frydi? Se her, du. Men: Førjulsting tilsier. Siste plass. Jeg fant fiskesuppe?? Som faktisk er hjemmelagd. På døra di nyeste. Det kom en… hva er det? Hvorfor skjer allting når jeg har forsvergen Nei, dette sommernre skal være frodig, men nå gikk nettbanken i svart. For det over skal stå. JEG DELVU TEK. Vil du høre hvordan det gikk? Gutten som fikser. Pa denne fyren??? Og igjen all. Vent det ringer noen fra Helse.