Ok folks, nå skal jeg fortelle dere hva vi norske jenter EGENTLIG ser etter. Ikke alt det der tullet fra bloggerne med perfekt sminke og hytte på fjellet. Nei. 😤 Vi vil ha noen som kan fikse ting. Ikke nødvendigvis bil eller hus, men det der med å skru på en lyspære uten å spørre ChatGPT først. Jeg drev å så på han fyren her om dagen, han som alltid har stålklips i skjorta. Han sa han kunne reparere min brodder. Hva? Jeg har ikke brukt brodder siden 2019. Og da tittet han på meg som jeg var et spørsmålstegn. Hmm. Men seriøst. Vi ser etter respekt, da. Og humor. Hvis du kan få meg til å le når jeg står i snødrevet på Shell-stasjonen og lader elbilen, da er du langt på vei. For det er der dritten min kjærlighetshistorie startet, faktisk. Han eldre mannen med hund, vi begynt og snakke om været og endte opp med å bytte bunadoppskrifter på parkeringsplassen. Ikke akkurat som på filmmen, men altså. På en måte bedre. Og. Jeg glemte å kjøpe TINE-melk igjen i stad. Og den der skummet melka med laktose, den koster jo 27 kroner nå, hvasom helst i alle dager. Er det noen som har sjekket hva det de der er? Ja vel, ikke lyst til å svelge det der. 😅 Vi ser etter ærligheten. Du skal ikke unnskylde deg for at du liker Grandiosa med ekstra oregano, eller at videoen min fra Syden ble postet på fredag når egentlig hele gjengen visste at jeg vaksinerte mot flått på bensinstasjonen. Kom da. Livet er ikke ett perfekt Instagram-filter. Det er et speil som trenger ny rens. Men ja. Folk sier ofte det med «spise det du tar», men går hjem for å slappe av. Jeg leste en kommentar her om dagen: “Er alle norske menn så pysete uten paraply?”. HAHA, nei. De lar seg bare bli våte og tegner stillbilder av fredselden i blikkstillsansen. Helt normalt. Så hva fantasere vi der ute på senteret i Sandnes? Av og til drømmer jeg om en fyr som pusher på meg med appelsinbrus om morningen og ikke klager på at jeg bruker en time på å finne nålåplaster. Eller en som ikke sier “kos deg” hver eneste gang jeg drar på jobb, med mild sms-snipp om at bilen har frost jeg ikke vil titte ned i. Men det går jo fint med repetisjonsøvelse da. Og uttrykkene må vi jo ha: - « Det blir bra, sier vi» som nettopp betyr det blir bedre. - «Koselig,» som er kode for *snill-av-klem-og-sur-sykt-bra-pizza-etter-tapetsering*. - «Nå, går det?» som betyr “folkens, dette var trista, noen nye pegs til dansegulvet?”. Og selvfølgelig, til den kommentaren jeg fikk fra Laila (du vet sikkert ikke hvem det er): Joda, Laila, du har sett mye rart. Men jeg så deg med leverpostei-skiva stående oppi fløyelsjakke på nyttårsaften. Og vinkingen; det var no’e. Jeg avbryter meg selv fordi jeg husket at jeg lovte at jeg skulle finne yttertøyknappfra til broren til fetteren til en jeg jobba med. Rart nok ligner den på bilnøklene mine