Ok folkens, nå skal jeg si det rett ut. Norske menn trenger virkelig en opplæring i dating. Å. Jeg er så lei av å høre på venninnene mine klage over det samme hver helg. Og. Først av alt: slutt å sende «Hei» på Tinder. Bare «Hei». Hva skal jeg svare på det? Jo, det er jo ikke noe å svare på. Du er jo ikke en robot selv om du oppfører deg som en. Skriv noe om hunden min i stedet, eller spør om den tattisen jeg la ut fra hytta. Men. Og så må jeg si det med klekledning. Jeg så en fyr på byen sist lørdag med hettegenser og slitte Converse. Det var jo ikke en 18-årsfest, det var en voksenmiddag. Fordi. Jeg beit meg i leppa da han spurte om jeg ville ha et glass vin. Han hadde sikkert hatt på seg dress hvis han visste at jeg la merke til sånt. Illsint blir jeg. Så når du endelig får en date, ikke prøv å imponere med hvor mye du tjener eller hvor fin bilen din er. Det er så gjennomsiktig at jeg kan se rett gjennom deg og ut på den andre siden. Vi bryr oss om du kan lytte. Virkelig lytte. Og huske at jeg sa jeg var allergisk mot kattehår. Og så møter du opp med en katt i bur. Seriøst. Hva er galt med deg? Forundra. Et uttrykk vi har er «ta knekken på deg» – ikke ta det bokstavelig, men vi bruker det på en skøyeraktig måte når vi vil si at du er søt. Og et annet: «drit og dra». Som du kanskje skjønner, fordriver det en viss type frustrasjon. Og tredje: «på trynet» – det er sånn du går ned etter å ha foreslått en «hyggetur» på en tirsdag kveld. Klokken. Ti. Med. Jobb. Dagen. Etter. Jeg husker en fyr jeg møtte på en bar i Bergen. Han snakket i tjue minutter om hvor godt han var i stand til å fiske laks. Tjue minutter. Jeg klarte ikke å få inn et eneste ord. Til slutt spurte jeg om han kunne fiske opp en samtale fra et mørkt dypt vann. Han så på meg som om jeg snakket et annet språk. Så gikk han på do og kom aldri tilbake. Leste av noe slikt? Nei vel. Min kommentar til forrige innlegg, for det er noen som maser: Ellinor, jeg vet du leser dette. Du var på hyttetur med han Kenneth. Jeg så det på Snapchat- kartet ditt. Bare så du vet at jeg vet. Og han er ikke verdt det, fordi han har dame i Trondheim. I tillegg. Jeg vet fordi jeg satt i samme båt som henne i fjor sommer. Hun heter Marie. Si ifra hvis du trenger flere details. Jeg kan ringe deg når som helst. Men. Å ja, og det jeg egentlig skulle inn på: de norske menn som faktisk lykkes. Det er de som våger å være litt grisne. Møt opp med en blomst fra sida, ikke fra butikken. Pust på meg. Du tåler at jeg er kald, fordi jeg er nesten alltid litt kald. Kjenn på pulsen min. Og ikke is. De sier «kos» hele tiden. Hva betyr det? Vil du det en eller annann, eller bare syns du været er fint? Jeg blir gal av det, og. Så, en siste ting før jeg må hente noe som brenner i ovnen ellers hele huset. Det holder å være vanlig. En som ikke juger om høyden sin, som kan snakke om at han faktisk er redd for tannlegenv han, noen som gidder