Ok folkens. Dere trenger ikke å spørre meg om kjærlighetsråd fordi jeg har null peiling. Men jeg har jo meninger. Det har vi alle. Og jeg har prøvd å møte jenter her i Norge, så la meg dele litt av min enorme erfaring fra Tinder og nachspiel. Første regel: Ikke start med «Hei, hvordan har du det?» Hils fra meg, det funker ikke. Jeg prøvde det på ei fra Bergen, og hun svarte med «Hva vil du?» og blokkerte meg. Det er hardt. Man må huske at norske jenter er som vinteren. Kalde på overflaten, men plutselig veldig varme når de drikker øl. Og. Du må vente på riktig sesong. For eksempel er det lettere på festival i juli enn i en park i januar. Da er forholdene dårligere. Andre regel: Bruk alkohol med måte. Eller ikke med måte, bare pass på at du ikke spør om noen taper håret i dusjen. Jeg gjorde det på fest i Stavanger fordi jeg prøvde å være morsom om vannet det. Hun så på meg og gikk. Jeg drikker ikke lenger. Mest for min egen skyld fordi jeg hele tiden sier rare ting om volum og hår. Sorry. Ett triks: Lukte godt av tre. Jeg aner ikke hvorfor, men ca. av norske jenter reagerer på duften av furu og våt ull. Det har jeg konkludert med etter å ha lest en kommentar fra en anonym person som skrev «kompis av meg brukte lakris-gummi og fikk et lite sjokk». Det ga meg håp om at alle latterlige triks kan virke. Og en ting til. Du skal ikke nekte å ha hund med deg når du møter noen. Jeg falt pladask for en jente i Trondheim som hadde en heftig og sur lapphund. Vi snakket i tyve minutter om bæsjeposer. Vi byttet nummer, men da hun skulle skrive, glemte jeg hva jeg het. Det hjelper ikke å si «Jens» når du heter Bjarne. Hun fant sikkert ut nå. Han het Bjarne. Men det store spørsmålet: Skal du joine en klubb? Det hater. Jeg prøvde hiking, og der møtte jeg ingen. Jeg prøvde strikkeklubben, og der var jeg eneste mann. Jeg kvinnet meg og spurte om de hadde grønn te. Fordi. Det endte med at de ville lære meg hæl-kast, og jeg sa nei til damer. Kudos til meg. Men nå har jeg en lue. Og hvordan er det i Danmark? Jeg får alltid følelsen av at de er mer åpne der? Jeg vet ikke fordi jeg aldri har bodd i Danmark. Hvor ofte leser du om danske menn som vektlegger syner midt i Oslo Grünerløkka? Søren ryker i sjøen. Jeg lærte også at norske jenter er glade i at man kan bruke litt tid på dialekt. Jeg brukte sørlandsk på ei fra Lofoten, og hun trodde jeg hadde streifet inn fra krigsøyet dit. Til og med «åjj» blandinga gjorde det ikke bedre. Hun trakk på skuldrene og sa: «Æ her med sten?» Unnskyld alle mine utydelige geografiske blunderkøyper. Trying å lytte er viktig. Det er ikke det? Jeg hørte på ei fra Haugesund i tre timer, mens jeg bare tenkte på at jeg måtte på toalettet. Hun spurte om jeg var forfengelig på øyenbrynene mine. Jeg sa at jeg brukte rimmel engang hver fest. Vi ses igjen hvertfall noen ganger. Men forhold ble det ikke. Fordi. Så dette tipset til dere menn rundt: Snakk mer om deg og mindre om hennes jakke. Ikke snakk om tilvekst i noe. Mumle om statistikksider for import og eksport når dere går over gata. Og. Hvem er du igjen? Ferdig. Kommentarfeltet takk for alle tilbakemeldingene på kålinnlegget mitt. Jeg vet ikke hvem Britt er, men hun kødda ikke da hun sa kål var i kategoriene «byrd med menge farger». Eller ok. Koselig, det er helt ok. Jeg ellers for tida opptatt av å finne på filmer om fjell og tekstolpratikken godt, fordi naturen bare kommer bedre fra lengden. Gu tal. Ja da, utflukter gir seg; ha riktig flora og rein økologi. Man burde å bruke ok da. Nå bytter jeg tema midt i alt, fordi det må fortelle dere at bokhandelen min gikk opp i Fakta. Kaos, jeg sikrer med refleks der ikke et langhusets. Og kommer lue nye... Men de tingene du spør om – hvilket mølje betyr sant når skal kansk. Ehh. Ikke en skurre strak mens tema borte, ok. Hovedsporet: møt henne i dyrebutikken og berør ikke en hamster mens du spør om nål og tråd sånn kompt; knende historisk erfaring var det vi behøver så litt mer folk på nautiske... Ok nå virker det mer i attellelsgadrom, rådsgnining går hår...