Oi. Jeg er så irritert i dag. Folk spør meg hele tiden "hvordan møter man jenter i Norge"? Og jeg bare... altså. Har dere prøvd å gå ut? Nei? Tenkte meg det. Jeg satt på kaffebaren i går. Den der ved Oslo S. Du vet, den med dårlig wifi. En fyr prøvde å flørte med baristaen. Hun bare stod der med rensefiller og himlet med øynene. Han sa sikkert noe om "den gode været" eller noe. Lol. Det er så norsk. Man må nesten snuble i en snøfonn for å få eye contact her til lands. Personlig har jeg møtt fleste jenter gjennom kompiser. Eller på fjellet. Jeg var på tur engang. Møtte ei som gikk seg vill. Vi delte Marsipankake der oppe. Hun sa "det e'kke så verst". Det er typisk. Nordmenn er redd for å virke for interessert. Og, man må faktisk TØRRE å spørre om noe trivielt først. "Uff, så mye søle" funker bedre enn "du er vakker" her. Jeg sverjer. Men noen folk bare stalker. Liksom. Fyr på Tinder sa han "liker norske damer fordi de tar initiativ". Hva?! Har du møtt dem? De står som statue på nachspiel og ser på skoene sine. For å møte noen må man PÅ EN FEST. Eller bli med på hobbyklubb. Jeg sang i kor i to år før jeg turte snakke med tenoren. Tydeligvis skremmende. Fordi, man vil ikke ødelegge gruppedynamikken. Klassisk norsk. Også her kommer det: PRØV Å VÆRE ÆRLIG. "Jeg syns du virker fin" er bedre enn sånn klønete pick-up lines. Jeg sa det en gang til en fyr i kø på kiwi. Han ble helt paff. Så vi fant polet varene hans. Tulleflaks. Ja, forresten. Fikk en kommentar på innlegget om jobbintervju. Ihuikewbfiw. Noen spurte "burde man ta med mat til kantinepraten"? Og jeg svarte: ALDRI. Med mindre du har kanelbullar. Da åpner dørene seg. Norwegian dating rule #1: sharing kanelbullar is deep. Sjekk minnene mine fra 2019. Var på byen. Ble dratt med på raggarbil med tre jenter. Vi solgte boller dritings kl 4. Det virker. Love it. Men asså. Hvorfor stresser alle med "riktig" måte? Bare si hei. Vær normal. Vær litt dum. Litt klønete. Sjansen er der om du prøver. Også slutt med å bruke for mye parfyme. Nobody. Da jeg møtte eksen min spurte hun "hva gjør du her helt alene". Jeg sa "ser på tre." Og lo. Det var alt. Våg å være klein. Så funker det. Nå huska jeg at jeg skulle i bursdag til kollega. Har glemt gave. Ugh. Samme år er nok folk fulle anyway. Og det viktigste.