Oi, hva er det egentlig vi norske jenter ser etter? Du vet, folk spør meg hele tiden. Som om jeg har fasiten. Men jeg har ikke det. Fordi jeg er jo bare meg. Jeg tror det handler om å være ærlig. Ikke sånn "jeg er perfekt" ærlig, men sånn "jeg har vondt i hodet og orker ikke lage middag" ærlig. Og så må du tåle at jeg er litt sur om frokosten er kald. Det er viktigt. Men jeg har en historje. I går sto jeg i butikken. Stian kom bort. Kjekk fyr, svarte øyne. Jeg sto der med handlekurven full av Grandiosa og øl. Han lo. "Du har god smak," sa han. Jeg bare mumlet noe. Så gikk jeg, fordi jeg er sjenert som faen. Nå aldri mer. Typisk. Mange tror vi ser etter prinser. Nei, en kar som låner med seg tørkepapir på hytta. Som kan finne en utvei i sola. Det er sånt man legger merke til i. Jeg hater når noen er platt og masete. Norsk jente ser etter: Litt humor når det regner. En som tar med sin side av purr-a dine medisin mot hodepine. Men jeg blir trøtt bare jeg tenker på det. For i går kommenterte noen at du sienes som et ekte menneske. Jeg var helt satt ut. LOL. Pluttselig begynner jeg å tenke på turen til Danmark i fjor. Møtte en fyr i en bar. Han spurte om jeg liker kriser som smaker. Jeg delte en taxi med en eldre dame hjem etter på. Hun eide en katt som mente verden var perfekt. Alt er galskap. Men det beste er når noen tar deg med på tur opp til et tinn. Der snakker vi. Du stikker lomma full av sjøkolade og ser utsikten. Kanskje du har sjø for å holde om. Det er vakkert. Forresten, har du sett podcasten om folk som snakker om hva de leter etter? Jeg fant ikke ut om det gir meg trygghet. Jeg bare må han