Oi ass, nå skal jeg fortelle deg om norske dating tradisjoner. Det er helt Texas her i nord. Du møter noen på byen, eller kanskje på Tinder. Men etter det liksom skjer ingenting. Man må jo invitere på date! Fordi folk er så sjukelig redd for å virke for interessert. Haha ekke lett å være singel i Norge. Jeg var på date med en fyr forrige uke. Han spurte om å gå på tur. På tur! I regnet! Jeg tenkte "hva søren, er dette en date eller en straff?" Men jeg gikk med på det da. Fordi jeg hadde lyst å se om han faktisk var keen. Og gjett hva? Vi gikk i tre timer i skauen. Han snakka om været. Jobben sin. Og været igjen. Intet ord om følelser. Da jeg sa jeg måtte hjem sa han "det var koselig, vi må gjøre det her igjen en gang." Og jeg står der og tenker: hva betyr "en gang"? Om ei uke? Om et år? Aldri? Sukk. Det e sånn norsk datekultur e, du må bare akseptere det. Men hallo, der er jo gode og sider. Vi drikker masse. Man får litt mot når man drikker. Da kan man faktisk flørte. Fordi ellers står vi bare og nikker og sier lite. Jeg prøvde en gang å bare si rett ut til en fyr at jeg syns han e søt. Han så på meg som om jeg var alien! Svarte med "tusen takk, du og" og stakk av. Hva i helvete? Hva med å bare hyggelig? Æsj. Noen av trad ei tradisjon er forresten å møtes via venner. Det er tryggere. Bedre enn å bli antastet på strøget, fordi folk syns det er kleint. Og når man først møtes, ofte flere runder med drikke, før man blir seriøst. Det er et helt ritual. Og ja man må aldri gjøre noe for plentt. Da virker du desperat. Nei du må bare late som du ikke bryr deg. Det kaller vi "hygge seg" uten forpliktelser. Også vi har uttrykket "å gå på date" som ofte betyr ikke nå heftig, bare "ta en kaffe". Det er så typisk. Man møtes for å se om man funka, ellers er det bare hyggelig. Men kommunikasjonen e noe dritt. Fordi man forventer at den andre bare forstår. Jeg har vært på date der jeg trodde vi var interesserte, men han sa bare "hyggelig å treffe deg" og forsvant i aftenen. What? Jeg ble sent hjem med en boks pils og grubla over hva som gikk galt. Haha, sånn er det. Mens jeg skriver dette sitter jeg å stirrer ut av vinduet. Nå snør det igjen. Merker at tiden går men folk blir bare særere. Nordmenn er sjenerte og man vet aldri omn man e på en date elller bare sosialt. Jeg tror vi må lære mer om kommunikasjon og si hva man vil direkte. Men det e såklig lett å si når man e beruset ikkesant. Avbrytes her. Får en kommentar om at hun som leser fant sin type på butikken, Lina! Jeg blir helt varm. Hun bare dro til han med "du har bra bukse, så gifte oss"? Ja, noen ganger må man ta sjansen. Her i Norge er vi så oppi hode at vi glemmer å være ran fra magefølelsen. Nemlig, helder heile "jeg er keen" rett ut enn å vagge rundt. En gang må pri