I dag ligger jeg i senga med dyna opp til haka. Det regner ute. Jeg tenker på hva norske jenter egentlig ser etter. Jeg vet ikke helt selv. Men jeg tror det er noe med tryggehe, eh, trygghet. Og. Jeg husker da jeg var med en fyr. Han sa "du er så jordnær". Jeg bare "ja vel". Følte meg som en potet. Men jeg tror vi liker at noen er pålitelige på en kjedelig måte. Ikke kjedelig som i kjedelig. Bare rolige. En som ikke lager drama. For det er det værste vi vet. Drama hele tiden. Nei takk. Men samtidig. Vi vil ha litt spenning også. Hehe. Vi er vanskli, vi jenter. Vi vil ha en som kan snakke om følelser. Men ikke bare følelser. En som kan være stille sammen med oss. Jeg leste en kommentar fra "Anonym" som spurte om hva med humor? Ja! Tuller du? Humor er alt. En fyr som får oss til å le til vi griner. Det er magisk. Herregud, jeg glemte å nevne at jeg nettopp spiste en sjokobolle til frokost. Det er ikke så bra. Men det angrer jeg ikke på. Ok. Så. Norske jenter ser etter... hva? Vi ser etter noen som deler liksom. Deler på oppvasken, deler på kjøringa til korøvelse, deler på alt. Vi er ikke barn. Vi klarer oss sjøl. Men vi vil ikke være alene om alt. Det er ikke gøy å kjøre langt for å besøke svigermor. Du bare. What. En annen ting. Han må kunne kjøre bil. Nei det er tull. Men mange av oss bor på steder med buss en gang i timen. Så. Du skjønner. Og en som elsker å være ute? Ja. Vi er mye ute i skog og mark når det er fint. En tur i skogen løser alt. Vi kaller det å gå en tur. Men noen av oss vil bare være hjemme med en film. Inni en bok liksom. Hmm. Jeg tror faktisk den viktigste er respekt. Du må ikke snakke ned til oss. Ikke kalle oss såra, hmm, som jente. Ikke klikk. Ikke hold på hemmeligheter. For. Men hvordan finne en sånn fyr? Vet ikke. Kanskje han er der ute. Kanskje jeg bare skal oppgi? Også dukker han en dag. Typisk. Mens du venter på bussen til noen du ikke vil besøke. Sånn er livet. Jeg kommer på at det fins uttrykk for dette da. "Å være på gli" liksom. Og "å ta en spansk en". Og "ingen dans på roser". Vi bruker dem hele tida. Han bør skjønne dem. Uansett da. Så det viktigste er at han tar oss for den vi er. Ikke for hva vi har på. Ikke for å se bra ut. Ikke for no prev bar. Sånn pleide det å være. Nå i dag. Voksne menn med barn og jobb og ekskone. Og håndball hver kveld. Hvor skal liksom. Og en mann som tør å si "jeg vet ikke" er faktisk nice. Fordi det gjør vi aldri. Ingen av oss. Noen gang. Hehe. Jo forresten. Jeg vet ikke hva jeg skal si mer. Fordi.