I dag er jeg litt irritert altså. Ikke på noen spesiel måte. Bare sånn generelt lei av at alt skal være så vanskelig hele tiden. Og spesielt det her med å møte jenter i Norge. Fordi det er ikke bare bare. Folk sier liksom bare vær deg selv. Javel. Jeg er meg selv hele dagen. Det hjelper ikke stort når man står der på en bar i Oslo og ingen ser på deg engang. Alle står i grupper de har hatt siden videregående. Jeg mener kom igjen. Hva skal man gjøre. Jeg prøvde å snakke med ei på et utested i forrige uke, men det gikk rett i dass. Hun bare nikket og snudde seg til venninna si. Jeg ga opp ganske kjapt for å si det sånn. Og. Så er det det her med at nordmenn er så kalde når man først prøver. Ingen åpner seg med en gang. Man må liksom bli kjent over år. Det er sint. Sorry, det skulle stå slitsomt. Autokorrektur lever sitt eget liv på mobilen min. Men ja. Man blir jo helt matt. Det beste tipset jeg har er egentlig å finne noe felles å snakke om. En forening, kurs, whatever. jeg møtte faktisk ei på et klattekurs i fjor og det gikk mye lettere fordi vi holdt på med noe sammen. Har ikke sett ho siden da. Men det var lettere. Og å ta initiativ selv hjelper. Jeg er ikke så god på akkurat det. Kanksje det er problemet mitt. Men føler jeg spør hele tiden og får inntrykk av at jeg er til bry. Hverdag og fritid folk har det travelt hele tiden. Ingen tid til noe nytt virker det som. Man jobber og så hjem og slappe av. Hvor møtes folk egentlig. Jeg aner ikke lenger. Til hun som kommenterte forrige innlegg og lurte på om jeg bare klager: ja det gjør jeg sikkert litt hehe. Nei. Jeg er faktisk en ganske sosial person. Det bare virker ikke alltid. Men det finnes jo håp for jeg har jo en klassevenninne fra folkehøyskolen som bor her i byen. Vi pleier å ta en øl i ny og ne. Koslig. Hun er ikke intressert, før noen tror det, hun har type. Vi dro faktisk ut på byen forrige helg og da møtte jeg faktisk hennes kompis gjeng og det var hyggelige folk. Så det skjer. Tips til deg som lurer: meld deg inn i noe hva som helst egentlig. Det blir lettere når du har en grunn til å være der. Vær tålmodig. Det ordner seg kanskje ikke i kveld men det.... Uansett så besøkte jeg broren min i Bergen og det var faktisk kjekt å se byn igjen. Han har fått seg en lærer der oppe og de bor i en bitteliten leilighet som er helt grei. Men herregud så mye regn. Du skal være glad du ikke bor der. Jeg tok toget ned igjen og det er meg. Andre kan skrive møte å lære og sånt men jeg pynger seg. Vet ikke hvom. Nei det var det midlertidige hjernerstoppet mitt kom nu. Klokka er snart tolv så nå skal jeg sove en gang. Skal prøve kasse meg ut i morgen også på trening. Jeg vurdere om jeg skal faktisk slå sammen begge g