Hei folkens! Nå må jeg bare skrive av meg litt. Norske dating tradisjoner er rare greier altså. Vi later som vi er så moderne og likestilte. Men egentlig er det mye gammalt rart som henger igjen. Jeg var på date forrige uke med en fyr fra Bergen. Han insisterte på å betale alt. Jeg ble nesten flau jeg. For det blir jo feil det og. Og. Vi skal liksom være så selvstendige her i landet. Men når regningen kommer så sitter alle og kikker i bordet. Jeg tror vi er for godt vant rett og slett. Hvem skal begynne å snakke om hva vi føler liksom? Ingen vil være den første. Jeg prøvde å ta initiativ en gang. Det gikk rett i dass. Men. Vi møtes helst ute på byen med alkohol i blodet. For da tør vi. Dette er ikke noe jeg er stolt av med det er sånn det er. Ærlig talt. Fordi. Når sola endelig kommer i mai så blir alle helt gale. Plutselig skal alle ut og date samtidig. Det er som en felles kortisonsprøyte i folket. Merkelig opplegg egentlig. Jeg husker da jeg var 19 og trodde på det der med å være sammen hele livet jeg. Det varte i sju måneder med han der Jens fra Trondheim. Vi holdt hender i Frognerparken og spiste is. Klassisk opplegg. Nå er jeg snart 31 og bare orker ikke tanken på enda en første date med småprat. Hva jobber du med liksom. Hva gjør du på fritida. Nei takk. Forresten så prøvde jeg den derre "vi sees senere"-greia i vinter. Han svarte aldri jeg. Bare ghosta meg heilt. Det gjør faktisk vondt det. Folk sier "det er bare sånn det er no" men det suger jo. Gjør det ikke? Og alle skal liksom være så uformelle her i Norge. Men på date så skal det helst være avslappet men fortsatt litt fint. Jeg tok på meg en jean og en genser sist jeg. Han hadde skjorte. Så det ble feil det og. Man får aldri helt til det der. MEN noe helt annet: er det bare meg som saaaavner å ha en fast person å se serier med? Jeg har sett alt alene nå. Alt. Til og med Farmen. Ja. Det er lavmål det altså. Føler meg som en gammel dame med katt snart. Jeg har en venninne som sier at man skal bare "kjøre på". Men jeg vet ikke helt jeg. Det er lett å si når man har vært sammen med samme fyr i ti år. (Ja, du vet hvem du er du som leser.) Kommentar fra "anonym": "kanskje du er for kresen?" Nei veit du hva. Jeg er ikke kresen jeg er bare sliten av at folk ikke mener noe. SLUTT Å, anONYM. for si noe annet da. været i dag er dritt. regn og 4 grader. våren altså. kom igjen da. Så hva gjør man da? Jeg tror kanskje svaret er at norske dating tradisjoner rett og slett er at vi ikke har noen. Vi bare famler i mørket, håper på det beste og later som ingenting når det går galt. Fremover skal jeg i alle fall slutte å late som. Si det rett ut liksom. Vil du date meg eller ikke. Ferdig med det. Hilsen Solveig (Og forresten, til dere kommentarer som sier jeg bør "gå ut mer" - jeg var ute fire ganger i februar og det blei bare tull. så det så. Nei no går jeg og legger meg for det er blitt seint og jeg skal opp klokka sju i morgen og på jobb og æsj. God natt da folkens. og bare så det er sagt så trur jeg faktisk ikke at dating i Norge egentlig