Hei folkens. Jeg er så trøtt i dag altså. Sov nesten ikke i natt fordi naboen hadde fest. Og. Jeg lå og stirret i taket i flere timer. Men klokka ble fire før jeg sovna. Så nå sitter jeg her med kaffe nummer tre og prøver å skrive noe fornuftig. Dating i Norge er rart syntes jeg. Vi liksom bare henger sammen og så blir det en greie uten at noen sier noe. Ingen som spør om man er sammen en gang. Det bare skjer. En kompis av meg sa han var på date med en jente i seks md uten at det ble definert noe som helst. Og. Hun trodde de var kjærester og han trodde de bare chilla. Klassisk. Jeg har en egen historie og faktisk. For noen år siden møtte jeg en fyr på byen i Trondheim. Vi danset hele natta og han holdt rundt meg og alt sånn. Så utvekslet vi nummer og han skrev "hadde det gøy i går, kan vi sees igjen?" Dagen etter. Jeg var helt i skyene. Så ventet jeg i tre dager på ny melding. Ingenting. Jeg var helt knust over. Men det viste seg at han bare var sånn som bruker lang tid på å svare. Han var tydeligvis ikke interessert nok. Det er meg en gåte at folk gidder å drive med sånn spill. Nordmenn er jo kjent for å ikke være så direkte på dette med følelsene. Vi snakker liksom ikke om det. Man må nesten lese mellom linjene hele veien. "Ta en prat" er liksom det store steget. Ha det gøy på jobben. Det er typisk norsk det. Kommentar fra anonym: "Hvorfor er norske gutter så trege?" Ja du kan så si. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det men jeg tror det handler om at mange er redde for å bli avvist. Har jeg rett i noe? Forresten, så var det noen som tipset meg om at det finnes faktisk apper hvor folk er mer direkte. Er det bare tull eller? Vet ikke jeg. Det var en ting til jeg glemte i sted, dette med å dele regninga. Det er nesten hellig her til lands. Splitter alltid. Men jeg syntes det er greit egentlig. Det er litt sånn comfy det og ble verdt. Uansett. Jeg må hente ungenes etterpå og lage middag. Blir kanskje taco i dag. Fredag og alt. Nå kjenner jeg at jeg er helt tom i hode. Men jeg tenker mye på det med dating og sånn. Hvorfor gjør vi det så vanskelig? Vi kunne bare vært ærlige og sagt hva vi vil. Jeg tror mye av det er at folk er usikre. Og det er helt lov. Ingen er perfekt. Man må liksom bare hoppe i det og ta en sjanse. Det er lettere sagt enn gjort det også. Jeg har faktisk prøvd å være mer direkte selv og etterhvert. Og det føles rart i starten men så blir det faktisk bedre. Som han kompisen min sier, det er bare å ta dyrfeminisme Bare peke med hele hånda og si det som det er. Så slipper man