Hei folkens. I dag e jeg skikkelig irritert altså. Ikke på dere, men på hele greia med å møte jenter her i Norge. Det e så jævla vanskelig noen gang. Jeg satt på bussen i dag og tenkte på det. Og. Det bare surra i hodet. Alle sir liksom at man må være sosial og ut. Men hva betyr det egentlig. Jeg prøvde på en fest i helga. Det endte med at jeg sto i et hjørne og stirra i veggen. Veldig kult. Saken e at nordmenn e litt reserverte. Man skal liksom ikke være for på. Jeg huske første gangen jeg prøvde å slå av en prat med ei jente på en kafé. Jeg sa hei. Ho svarte hei. Også blei det stille i sju minutter. Sju. Minutter. Jeg bare satt der og svetta. Til slutt reiste ho seg og gikk. Jeg følte meg som en komplett idiot. Men sånn e det bare. Man må tåle litt. Det finnes jo måter. Tinder e en greie. Men der e alle så rare. Og. Jeg matcher med folk som ikke svarer. Eller som svarer "hei" og så er det liksom slutt. Man kommer ingen vei med. Kanskje e det bedre å møte folk gjennom venner. Det e tryggere på en måte. Man har noe felles å snakke om. Men. Jeg har ikke så mange venner som kan introdusere meg for noen. Så da sitter jeg her da. Et norsk uttrykk e "å ta en sjanse". Det e lett å si. Vanskelig å gjøre. Et annet e "å være på gli". Man må liksom være det. Men ikke for mye. Det e en balansegang. Og "å få foten innenfor" det e det alle vil. Men hvordan da. Jeg aner ikke. Noen sir at man bare skal være seg selv. Ja takk, det hjelper jo ingenting på. Hvem ellers skal jeg være liksom. Forestiller dere at jeg skal gå bort til en jente på butikken og bare "hei, jeg heter Kristian, vil du ta en kaffe". Ho kommer til å tro jeg e gal. Eller kanskje ikke. Jeg vet ikke. Har prøvd en gang. Ho sa ho hadde kjæreste. Men ho smilte da. Så kanskje det var en fin opplevelse for ho. For meg var det bare flaut. Til han som kommenterte forrige innlegg om at jeg burde "ta meg sammen": hva mener du egentlig med det. Har du noen konkrete råd eller bare slenger du ut slengkommentarer. Du må nesten forklare deg bedre. Uansett. Norge e et fint land altså. Naturen e jo heilt fantastisk. Var på fjelltur i helga, utenom festen. Det var dritfint vær. Jeg satt på en stein og bare så utover. Tenkte på at livet e rart noen ganger. Så begynte det å regne. Klassisk norsk vær. Jeg trur jeg bare må fortsette å prøve jeg. En dag skjer det vel noe. Kanskje jeg møter noen på en helt vanlig måte. Uten at jeg tenker på det som...