Hei bloggen. Klokka er 04:47 og jeg har ikke sovd. Ikke ett minutt faktisk. Lå og stirret i taket mens samboeren snorket som en gammel traktor. Så nå sitter jeg her med kaffe nummer tre og skriver istedet for å sove. Kroppen min er bare tull i dag. Men altså. Jeg tenkte på en ting i natt. Hva ser norske jenter egentlig etter? Fordi alle spør om det hele tiden. Vennelista mi diskuterer dette hver gang vi er ute. Og svaret er ikke hva dere trur. Vi ser ikke etter en som har den dyreste bilen. Ikke en som betaler hele regninga heller. Vi ser etter en som kan lage middag en vanlig tirsdag. En som husker at vi hatet den ene salaten fra i fjor. Små ting. Det er de små tingene vi legger merke til. Jeg datet en fyr i fjor som aldri spurte hvordan dagen min hadde vært. Han snakket kun om seg selv og jobben sin på Nordea. Jeg satt der og tenkte på hva jeg egentlig gjorde der. Etter tre måneder gadd jeg ikke mer. Ikke noe dramatikk. Bare slutt å svare på meldinger. Noen ganger er det den enkleste veien ut. Og hva mer? Humor. Gud, humor. En som kan le av seg selv når han driter seg ut. Fordi alle driter seg ut iblant. Ingen er perfekt. Jeg sølte kaffe på en hvit skjorte forrige uke. Midt i et møte liksom. Alle lo. Jeg også. Dette innlegget ble rotete. Beklager. Jeg er trøtt. Men det er èn ting jeg vil si. Vi ser etter trygghet. Ikke penger og ikke utseende. En som er der når det stormer som verst. En som tar en telefon klokka tre om natta uten å klage. Det betyr mer enn noen restaurant i Oslo. Forrige uke var vi på hyttetur med vennegjengen. Jeg hadde glemt ullundertøy og frøs som en hund hele helgen. Typen min lånte meg sin genser uten å si et ord. Sånn. Det er sånn. Har man det så har man det. Så kommer kommentaren fra anonym: "Hei! Du skrev forrige innlegg at du hater apper og møte nye folk. Men samtidig sier du at du leter? Henger ikke helt sammen?" Og det er et godt spørsmål faktisk. Jeg hater appene. Men jeg liker ikke å være alene heller. Så jeg sitter der og sveiper og hater det samtidig. Veldig norsk av meg kanskje. Borte bra men hjemme best. Eller hvordan var det nå igjen. Nei uff. Ok plutselig helt annet tema. Har dere sett værmeldinga for helgen? Det skal regne hele lørdagen i Bergen. Typisk. Jeg som hadde planlagt tur oppi fjellet med niste og greier. Pakker heller ned strikketøyet og setter på en film tenker jeg. Men tilbake til poenget mitt som jeg glemte litt av. Kanskje det viktigste av alt er at vi ikke vil bli tatt for gitt. At noen virkelig ser deg. Når du har en dårlig dag og håret ser ut som en høystakk. Og ja jeg vet det høres klisje ut. Men det er sant da. Så der har dere det. Kanskje jeg får sove litt nå før ungene våkner. Eller ikke. Vi får se. Klem fra meg PS: noen som vet hva man gjør med autokorektur som aldri gir seg? Den retter "sovd" til "