Hei bloggen. I dag skal jeg snakke om dating i norge. Det er rart her altså. Først må jeg bare si. Nordmenn dater ikke sånn som i filmer. Vi har ikke sånn romantisk middag med levende lys hele tiden. Nei. Vi møtes heller på en fest. Og drikker alt for mye. Også våkner man sammen dagen etter. Og ingen vet hva som skjedde. Men det er også en greie. At man skal være så selvstendig. Jeg husker første gang jeg datet en norsk fyr. Han heter Magnus. Vi skulle på kino. Jeg trodde han skulle betale. Men nei. Vi splittet regningen. Med app. Vipps. Jeg ble litt sånn hæ? Men ok greit liksom. Det er sånn det er her. Og en annen ting. Man skal ikke være for på. Hvis du sender meling for fort så er du desperat. Så du må vente. I tre dager. Minst. Jeg klarer ikke det. Jeg er for utålmodig. Fordi jeg vil vite nå. Uttrykk jeg har lært. "Å være på bærtur" betyr å være helt lost. Passer meg perfekt i dating. Og "å ha bein i nesa" er å være tøff. Og "å ta en spansk en" er å jukse. Litt. Jeg føler alle nordmenn tar en spansk en når det gjelder følelser. Det sosiale er rart her. Du kan være på en date og ikke si noe på ti minutter. Bare sitter der. Og stirrer i ølen. Men jeg tror det er fordi de er redde. Redde for å si noe dumt. Så de sier ingenting. Det er kanskje bedre enn å prate dritt. Uansett. Kommentar fra forrige innlegg: "Men hvordan vet du om han er intrr?" Hei Kari. Du vet det ikke. Du bare gjetter. Lykke til. Jeg savner noen ganger sånn dating i Spania. Der er alt mer intenst. Her er det mer sånn... kaldt. Ikke fordi folk er slemme. Men fordi det er kaldt ute. Så vi må være rolige. Jeg vet ikke. Åh forresten. Jeg kjøpte ny jakke i går. Den er grønn. Veldig fin. Glemte nesten å si det. Tilbake til dating. Magnus og jeg er ikke sammen mer. Han ville ikke "define the relationship". Det er en annen norsk greie. Man skal liksom bare henge. I månedsvis. Uten å snakke om det. Jeg ble gal til slutt. Så jeg sa det til han. At jeg ville noe mer. Og han sa bare "ok". Men jeg tror egentlig han likte meg godt. Han lagde mat til meg en gang. Bare pasta. Men likevel. Så jeg har begynt å date en annen. Han er fra Bergen. Han sier "ikkje" istedenfor ikke. Det er litt søtt. Men jeg vet ikke om jeg orker en bergenser. Æsj nei. Han prater for høyt. Siste tingen jeg vil si er at norsk dating er en blanding av. Det er ikke så lett å forklare. Du må bare prøve selv. Men ikke forvent blomster. Det får du ikke. Kanskje en øl. Men jeg skulle egentlig si noe om vennene mine. Fordi de maser hele tiden. Om at jeg må finne noen. De sier "du er for kresen". Kanskje det. Men jeg vil ikke bare ha noen. Jeg vil ha noen som. Som liksom. Å nei jeg glemte hva jeg skulle si. Jeg har fått hjerneryst