norske dating tradisjoner
Hei alle sammen
Jeg sitter her med kaffe nummer to og tenker på noe rart. Norske dating tradisjoner altså. Eller mangelen på dem? For det finste vi har er vel egentlig ingen ting. Bare "skal vi ta en øl en dag?" Og så blir det liksom aldri av. Eller jo det blir av men det er ikke en date det er bare... ja.
Jeg husker første gangen jeg ble spurt ut på ordentlig date i Norge. Han sa "kanskje vi kunne gått en tur?" Jeg trodde han mente tur. Som i skog. Og jeg kledde på meg ull og fjellsko. Han hadde jeans. Vi gikk tjue minutter til en benk. Satt der i regnet liksom. Jeg spurte om vi skulle videre og han sa "nei dette er koselig". Det var ikke koselig. Det var vått.
Men det er jo sånn det er her. Date = gå tur. Date nummer to = lage middag hjemme hos en av oss. Og date nummer tre = nå er vi sammen tror jeg? Ingen har sagt noe. Plutselig har du tannbørste der. Ingen definerer noe. Man bare glir inn i det. Dette er norsk commitment. Man glir.
Det finnes noen tegn da. Etterpå. Viktige tegn.
Han betaler for kaffen? Da liker han deg.
Han sier "vi" i stedet for "jeg"? Da er du i fare for å bli med på hyttetur med familien hans.
Hvis han inviterer til grandiosa og det ligger på et fat? Da er det alvor.
Og greia med alkohol. Nordmenn trenger den. Vi kan ikke snakke med noen vi liker uten at det er litt vin innibildet. Det er trist egentlig. Men det er sant. Jeg har hørt om folk som møttes edru og det gikk bra men jeg tror ikke helt på det.
Jeg dater en fyr nå. Han er søt. Han ringte meg faktisk. Ringte! Ikke melding. Har ikke bestemt meg for hva man gjør med det. Gamle mennesker ringer visst. Han er tretti fire. Det gjør ham ganske old. Haha.
Men tilbake til med. Det jeg elsker mest med norske dating tradisjoner er at det er umulig å vite om det er en date. "Å ta en kaffe" er alt mulig. Kollegaer gjør det. Venner gjør det. Og på en eller annen måte så betyr det at man aldri har en first kiss. Den skjer bare. Plutselig. Midt i en setning om været. Og man er under den samme paraplyen fordi det regner PLUTSELIG HVER GANG.
En kommentar spurte meg om jeg har prøvd Tinder i Tromsø og svaret er ja og nei. Altså jeg lastet det ned. Men alle bildene er fisk. Og jeg er ikke så glad i fisk.
Den er snill. Han som ringer altså. Fine. Han sa jeg var "god som gull" og jeg vet ikke hva det betyr i denne sammenhengen. Er det bra? Er det vennskap? Er jeg en søster nå?
Anyway.
To ting jeg har lært om norsk dating. Aldri tekst noen diskusjon. Aldri skriv "vi må snakke" med mindre du mener det for da tar den andre med seg bag. Puh.
Jeg tror kanskje treavhengige språkfolk har skrevet om dette. Språkrådet ga visst ullan.. ullfa.. på meg altså
Ok det irriterer meg at på glasset står det ny, selvsagt
Forrige uke skjedde det en stor ting også. Naboen fikk ny terrasse.
Jeg skulle egentlig fortelle om å gjøre rent hjemme. Fordi han jeg dater spurte om vi kunne finne på no har laget mis