Hei alle sammen! I dag skal jeg skrive om hva norske jenter egentlig ser etter. Jeg har gjort grundig research. Det vil si, jeg har spurt venninnene mine på vors. Og de var ærlige. Mer ærlig enn vanlig, kanskje fordi det var billig hvitvin i plastglass. Så hva ser vi etter? Det første alle sier er humor. Vi vil le. Vi vil le av deg, men helst med deg. Hvis du ikke får oss til å le, blir det tungt. Og det blir en lang kveld. En venninne sa hun en gang datet en fyr som bare snakket om jobben sin. Han var sivilingeniør. Han forklarte en bro for henne. Hele broen. Men det er ikke bare latter. Vi ser etter trygghet. Ikke en som skal passe på oss, men en som er stabil. En som husker at vi sa vi hadde vondt i hodet. En som ikke bare forsvinner etter tre uker. Fordi det er slitsomt. Så det praktiske. Vi liker menn som kan lage mat. Ikke bare grandiosa, altså. En som tør å krydre litt. Men. Det er ikke avgjørende. Vi ser også etter noen som har venner. Det sier ganske mye om en person hvordan han behandler kompisene sine. Hvis alle eksene hans er gal, er det et rødt flagg. Det er nesten alltid han. Og ærlig talt, vi ser etter noen som lukter godt. Det er undervurdert. En venninne av meg sa hun ble forelsket i en fyr fordi han luktet som nyvasket ull under jakka. Jeg forstår det. Litt. Jeg husker første gang jeg var ordentlig betatt. Han var på festival og spilte sjakk med en fremmed fyr klokka tre om natta. Jeg tenkte at han er spesiell. Han var ikke spesiell. Men han kunne lage en god chiligryte. Så, kjære mannlige lesere: vær morsom, vær stabil, lukt greit. Det er ikke så mye å be om, egentlig. Og hvis du leser dette og tenker at det er urimelig, så kan du ta deg en bolle. Til kommentaren fra «Kjetil78» som skrev at norske jenter bare vil ha penger: nei, det stemmer ikke. Vi vil ha feelgood. Og god latter er gratis. Vel, nesten. Plastvinen er ikke det. Nok om det. Forrige uke kjøpte jeg ny regnjakke. Den er grønn og jeg er veldig fornøyd. Jeg har brukt den hver dag selv om det ikke regner. Folk ser rart på meg på butikken. Men den er vanntett. Og det er en slags trygghet det og, tenker jeg. Uansett. Det viktigste er jo egentlig ikke hva vi sier vi vil ha. Det er hva vi faktisk blir sittende fast med når vi har tatt noen glass for mye en fredag i november. Og du bare står der med det skjeve smilet