Hei alle sammen. I dag sitter jeg med en kopp kaffe og tenker på noe rart. Hvorfor er dating her så annerledes enn hjemme? Jeg mener, jeg er norsk da. Men fortsatt. Og. Det finnes ikke regler, egentlig. Man møtes på en fest en gang i tiden. Man drikker for mye. Man våkner opp og lurer på hva som skjedde med kåpa. Også later man som ingenting. Spesielt hvis man er fra bygda. Man later og later til noen andre tar første steget. Fordi. Jeg husker en gang på en hytte i Valdres. Det var snø ute og vi spiste grandis. En fyr sa han ville "spleise". Jeg trodde han mente maten. Men han mente regningen. For noe vi ikke hadde gjort enda. Så jeg bare lo, liksom. Og det ble stille bak meg. På nett er det helt texas. Man swiper. Man svarer "hei, hvordan går det". Så glemmer man å svare i tre dager. Så svarer man på. Wow. Fantastisk. Tre norske uttrykk jeg har lært: "Å være på gli" betyr at noe skjer, sakte. "Å ha ben i nesa" betyr at man er bestemt, kanskje for bestemt. "Å gå i baret" betyr at man roter det til. Jeg går i baret hele tiden. Kommentar fra anonym: "Nordmenn er kalde." Nei, vi er ikke kalde. Vi er bare treige. Vi må ha tid. Vi må ha vinter først. Vi må sjekke at du ikke er gal. Det er vanlige greier. Men noen familier har merkelige regler for hvem man får være med. Jeg hørte om en fyr som måtte presentere jenta for alle tanter. Før de var sammen. Og tantenes mening telte mest. Så han skylte henne. Fordi de sa nei. Datoene her er ofte bare: kaffe. Middag. Film hjemme. Ingenting som en kyss. For da er det "bare venner". Men hvis man kysser for rask? Bort med deg. Det er som strikk i midten. Man drar og drar og så KNAPP. Plutselig må jeg bytte tema. Aure hadde jeg på tallerkenen i går. Fisk. Det var godt, egentlig. Men fisk på date? Aldri. Det lukter. Og man får bein i tennene. Så lager man rare ansikt. Så vil hun ikke lenger. Og. Jeg vet ikke om jeg vil ha kjæreste. Keramikkhobbyen min er nok kanskje tryggere for tiden. Jeg lager mange skåler. Venner sier "du har så fin glasur". De sier også "hvorfor er du fortsatt singel". Jeg sier "fordi jeg har en stein". Hmm. Kanskje neste gang jeg swiper høyre vil det være annerledes. Kanskje vi kan bare møtes ute ved en fjord. Uten plan. Uten grandis. Med mye pledd. Fordi jeg er kald da. Haha. Men. Nå hører jeg at det regner på taket. Det er faktisk en slags lyd. En signatur. Jeg lurer på om noen drømmer om meg i det samme været. Eller venter ved brua med jakka si og tar på. Tar på mot.