Dette innlegget skrev jeg egentlig i går kveld. Men jeg glemte å publisere det. Fordi. Jeg satt på trikken i Oslo og så på folk. Alle ser så travle ut. En jente med rosa bobblelue smilte til meg. Jeg smilte tibake. Men. Hva ser norske jenter egentlig etter? Er det et spørsmål jeg får hele tia på bloggen min. Og jeg tenker mye på det nå for tiden. Fordi jeg selv er singel og leter liksom. Ikke aktivt leter da. Mer bare venter på at noe skal skje. Jeg tror vi ser etter noen som tør å være stille sammen med oss. En som ikke må fylle hvert sekund med prat. Fordi stillhet kan være så fint. Også må han ha egne meninger. Men ikke være kranglete liksom. Forrige uke var jeg på date med en fyr som heter Magnus. Han snakket om jobben sin i en evighet. Jeg tenkte på om jeg hadde glemt å sette på vaskemaskina. Det hadde jeg. Han spurte til slutt hva jeg så etter en partner i. Ærlig? Jeg vet ikke helt. Men jeg vil at han skal lukte godt. Det høres dumt ut men det er sant. Lukt er undervurdert. Også humor. Vi må le av de samme tingene. Jeg dør litt hvis vi ikke gjør de. En venninne sier hun bare vil ha en som er snill. Bare snill. Men det er jo ikke så enkelt. Snille menn kan være kjedelige og vi vett det. Huff. Jeg høres slem ut nå. Hva med å kunne lage mat? Jeg vil ikke være sammen med noen som ikke kan koke litt. Vi trenger ikke å være sykt god. Bare sånn at man kan slappe av sammen en onsdag. Kanel i bollen og sånn. Men det viktigste er kanskje at han ser meg. Helt ordentlig. Ikke bare når jeg har fine klær men når jeg er trøtt og griner for ingenting på en tirsdag. Er det for mye forlangt? Jeg spør bare. Og hva ser jeg IKKE etter. Han skal ikke snakke drit om eksen sin. Rødt flagg med en gang. Han skal ikke bli sur og taus. Jeg klarer ikke taus sinne ass. Det minner meg om noe fra jeg var liten. Glem det. Kommentar fra Kari: "Jenter vil jo bare ha penger og utseende" Nei Kari. Det er ikke sant. De fleste jeg kjenner vil bare ha en å være trygg med. Jeg tror norske jenter er ganske like egentlig. Vi vil ha trygghet men også frihet. Det er en vanskelig miks. Oi nå må jeg skrive om noe helt annet. Har dere sett at det snødde i Bergen i dag? Det snødde faktisk i mai en gang for noen år siden også. Jeg elsket det. Uansett. Når jeg får spørsmålet "hva ser du etter" sier jeg alltid noe lett. Noe morsomt. Fordi det egentlige svaret ligger så langt inni meg. Det handler om den morgenen når man våkner og bare vet det. At det er dem. Og når det skjer så kommer jeg ikke til å bry alt for mye om at han har dårlig hukommelse. Jeg vil bare tenke at dette er det. Det er nok. Jeg ser egentlig etter noen som kan sitte på en benk ved sjøen i november uten å si noe særlig. Bare se på at det regner. Og når... (Avsnittet avbrytes)